Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Torgrim Mork i arbeid på akterdekket av slepebåten Triset, som med en totakts dieselmotor med 365 hestekrefter var den kraftigste slepebåten Skiensvassdragets fellesfløtningsforeni...
Det finnes skriftlige kilder som indikerer at det foregikk tømmerfløting i Telemarksvassdraget alt i tidlig middelalder. Lenge foregikk fløtinga som enkeltmannsfløting - hver mann ...
Det finnes skriftlige kilder som indikerer at det foregikk tømmerfløting i Telemarksvassdraget alt i tidlig middelalder. Lenge foregikk fløtinga som enkeltmannsfløting - hver mann fløtet sitt tømmer. I 1664 fikk noen skiensborgere kongelig løyve til å organisere fløtinga som en fellesaktivitet. Fra da av hadde vassdraget fellesfløtingsforeninger med ulike navn. I 1862, året etter at Norsjø-Skienskanalen ble åpnet, ble tømmerfløtinga reorganisert under navnet "Foreningen til fælles flødning af Trælast fra Nordsjø til Skien og Udstæderne ved Langesundsfjorden". Denne organisasjonen tok etter hvert fløtingsforeninger for sidevassdrag opp i seg, og endret navn til "Skiensvassdragets fellesfløtningsforening". I tillegg til hovedvassdraget omfattet virksomheten Ulefossvassdraget, Bøvassdraget, Heddalsvassdraget og Tinnvassdraget. På Norsjø ble det tidlig satt inn slepebåter. Med åpningen av den 22 kilometer lange Bandakkanalen i 1892 ble det mulig å utvide den slepebåtbaserte fløtinga. De siste åra før nedleggelsen av papirfabrikken Union - og dermed tømmerfløtinga - ble virket fraktet med lastebiler til Notodden, hvor det ble utislått buntvis og slept ned til Skien, hvor virket lå lagret i vann inntil fabrikken tok det inn i sin treforedlingsproduksjon.
Opprinnelig filnavn: loveid-skien_baten_triset_torgrim_mork_051007_5210_lite. jpg
Torgrim Mork i arbeid på akterdekket av slepebåten Triset, som med en totakts dieselmotor med 365 hestekrefter var den kraftigste slepebåten Skiensvassdragets fellesfløtningsforening hadde. Torgrim ordner slepetauet. I denne delen av vassdraget ble tømmeret slept i to lenker a 20 bunter. I det trange løpet på veg ut fra Hølen nedenfor Løveid sluser ble det brukt vaier til slepinga. Når en kom lenger ned, i litt mer åpent farvann, ble vaieren forlenget med et slikt tau. Av hensyn til propellvannet var det nemlig en fordel med en viss avstand mellom båten og slepet.
Slepebåten Triset ble bygd i Nederland i 1983. Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening kjøpte båten da den var ti år gammel, som en erstatning for slepebåten Einar Senior, som hadde vist seg dårlig egnet for drift i islagte farvann. Fellesfløtningsforeningen kjøpte båten "as is - where is" fra et konkursbo. På dette tidspunktet var den registrert under navnet "Geto". Det var Fellesfløtningsforeningen som gav båten navnet Triset, etter en lokalitet ved innsjøen Bandak. Båten hadde hatt et brannhavari i 1989, og det var etter dette at den fikk den kraftige 365 hestekrefters totakts dieselmotoren som Fellesfløtningsforeningen fikk så mye glede av.
I juli 2005 kom nyheten om at Norske Skog ville legge ned papirfabrikken Union i Skien. Norsk Skogmuseum sammenkalte da Telemark Museum og Norsk Teknisk Museum til et møte for å drøfte hvordan museene kunne samarbeide om å dokumentere den industrielle aktiviteten som var i ferd med å forsvinne og tømmerfløtinga, som ville måtte avvikles når den tømmerforbrukende industrien forsvant fra Skien og Grenlandsområdet. Norsk Skogmuseum påtok seg å fotodokumentere fabrikken i Skien og fløtinga mellom Notodden og Skien. Denne delen av dokumentasjonsarbeidet ble utført av museets fotograf, OT Ljøstad. Konservator Bjørn Bækkelund har seinere intervjuet flere av medarbeiderne i Skiensvassdragets fellesfløtningsforening om virksomheten, dels for å skaffe informasjon om fotografiene Ljøstad hadde tatt, dels for å samle stoff til ei bok om fløtinga i Telemarksvassdraget.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».