Passasjerbåten Skarsfos på veg oppover Skiensvassdraget. Fotografiet er tatt fra vannet (slepebåten Fridtjof) mot Skarsfos, som nettopp har kommet ut av "overkanalen" fra Løveid s...
Det finnes skriftlige kilder som indikerer at det foregikk tømmerfløting i Telemarksvassdraget alt i tidlig middelalder. Lenge foregikk fløtinga som enkeltmannsfløting - hver mann ...
Det finnes skriftlige kilder som indikerer at det foregikk tømmerfløting i Telemarksvassdraget alt i tidlig middelalder. Lenge foregikk fløtinga som enkeltmannsfløting - hver mann fløtet sitt tømmer. I 1664 fikk noen skiensborgere kongelig løyve til å organisere fløtinga som en fellesaktivitet. Fra da av hadde vassdraget fellesfløtingsforeninger med ulike navn. I 1862, året etter at Norsjø-Skienskanalen ble åpnet, ble tømmerfløtinga reorganisert under navnet "Foreningen til fælles flødning af Trælast fra Nordsjø til Skien og Udstæderne ved Langesundsfjorden". Denne organisasjonen tok etter hvert fløtingsforeninger for sidevassdrag opp i seg, og endret navn til "Skiensvassdragets fellesfløtningsforening". I tillegg til hovedvassdraget omfattet virksomheten Ulefossvassdraget, Bøvassdraget, Heddalsvassdraget og Tinnvassdraget. På Norsjø ble det tidlig satt inn slepebåter. Med åpningen av den 22 kilometer lange Bandakkanalen i 1892 ble det mulig å utvide den slepebåtbaserte fløtinga. De siste åra før nedleggelsen av papirfabrikken Union - og dermed tømmerfløtinga - ble virket fraktet med lastebiler til Notodden, hvor det ble utislått buntvis og slept ned til Skien, hvor virket lå lagret i vann inntil fabrikken tok det inn i sin treforedlingsproduksjon.
Opprinnelig filnavn: skarsfos_turistbat_loveid_051006_4968_lite. jpg
Passasjerbåten Skarsfos på veg oppover Skiensvassdraget. Fotografiet er tatt fra vannet (slepebåten Fridtjof) mot Skarsfos, som nettopp har kommet ut av "overkanalen" fra Løveid sluser. På båtens overdekk skimtes en god del turister. Langs strendene til venstre for båten ligger lenker med tømmerbunter, som skal "spilttes" i kortere enheter (fem og fem), for å kunne føres gjennom slusekamrene. I bakgrunnen skimtes spiret på Løveid kirke mot en skogkledd ås (Fantekjerringkollen).
MS Skarsfos, som vi ser på dette fotografiet, ble bygd ved Fevig Jernstøperi ved Grimstad i 1907-08. Fartøyet er 65 fot langt og hadde opprinnelig en 180 hestekrefters dampmaskin. Kontrahenten var Norsk Hydro, som fikk transportert fartøyet i elementer på en lekter til Notodden, og derfra, med femten hester og stort besvær videre til Tinnoset, hvor elementene ble klinket sammen. Deretter gikk båten mellom Mæl - kaianlegget Hydro hadde nedenfor Rjukan - og Tinnoset som slepebåt og isbryter fra 1908 til 1983. I 1990 overtok Asbjørn Lia det som var igjen av fartøyet - skroget og motoren. Med lite kapital og stor egeninnsats bygde han om MS Skarsfos fra fraktefartøy til turistbåt. Skarsfos har siden 2000 hatt plass ved Hjellebrygga i Skien, og derfra har den gått turer mot Kragerø i den ene retningen og oppover den kanaliserte delen av Skiensvassdraget i den andre.
I juli 2005 kom nyheten om at Norske Skog ville legge ned papirfabrikken Union i Skien. Norsk Skogmuseum sammenkalte da Telemark Museum og Norsk Teknisk Museum til et møte for å drøfte hvordan museene kunne samarbeide om å dokumentere den industrielle aktiviteten som var i ferd med å forsvinne og tømmerfløtinga, som ville måtte avvikles når den tømmerforbrukende industrien forsvant fra Skien og Grenlandsområdet. Norsk Skogmuseum påtok seg å fotodokumentere fabrikken i Skien og fløtinga mellom Notodden og Skien. Denne delen av dokumentasjonsarbeidet ble utført av museets fotograf, OT Ljøstad. Konservator Bjørn Bækkelund har seinere intervjuet flere av medarbeiderne i Skiensvassdragets fellesfløtningsforening om virksomheten, dels for å skaffe informasjon om fotografiene Ljøstad hadde tatt, dels for å samle stoff til ei bok om fløtinga i Telemarksvassdraget.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».