• Fra Løveid sluser i Skiensvassdraget.  Tore Larsen står med et nylontau ved sluserekkverket.  Slike tau ble bundet til den fremste av fem sammenkjedete tømmerbunter som skulle føres gjennom slusene.  Tauet ble brukt til å holde igjen tømmeret, så det ikke seg for tett inn mot sluseportene, som var sidehengslete og bakoverslående.  Tauet ble bundet i rekkverket eller i pullerter på kanalbredden. 

Slusene ved Løveid har tre kammer, som utlikner en høydeforskjell på ti meter mellom ovenforliggende og nedenforliggende vassdrag.  Dette fotografiet er tatt i motstrøms retning.  Vi ser ei lenke med fem bunter ubarket grantømmer som er i ferd med å flyte fra ett slusekammer over i det neste.  

Sluseanlegget ved Løveid ble bygd som en del av det som i sin tid ble kalt Norsjø-Skienskanalen.  Anleggsarbeidene ved Løveid ble påbegynt i 1855 og innebar mye sprenging.  Det tok drøyt fem år å bygge dette anlegget.  Storflommen i 1860 forsinket arbeidet en del, og åpningen fant sted 1. mai 1861.  

Kanaliseringa med sluser representerte et betydelig framskritt i en folkerik region, der trelast var den betydeligste handelsartikkelen, og hvor tømmerfløtinga hadde vært komplisert og kostbar.  Kanalen lettet også annen transport ned til Skien, der den bratte og tunge vegen over Geitryggen hadde vært et hinder.  Spesielt betydningsfull ble kanalen for jern- og sagbruksindustrien ved Ulefoss.  Skiensvassdragets fellesfløtningsforening var likevel kanalens viktigste brukere fram til papirfabrikken Union ble nedlagt i 2005.  Fra da av opphørte fløtinga.  Skiensvassdraget var for øvrig det siste vassdraget i Norge hvor det foregikk kommersiell tømmerfløting i stor stil.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Fra Løveid sluser i Skiensvassdraget. Tore Larsen står med et nylontau ved sluserekkverket. Slike tau ble bundet til den fremste av fem sammenkjedete tømmerbunter som skulle føre...

Add a comment or suggest edits

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to