Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Fra nedre del av Løveid sluser i Skiensvassdraget. Her er sluseportene åpne, og to lenker med ubarket grantømmer er i ferd med å sige nedover mot Hølen, nedenfor slusene. Geir Wa...
Det finnes skriftlige kilder som indikerer at det foregikk tømmerfløting i Telemarksvassdraget alt i tidlig middelalder. Lenge foregikk fløtinga som enkeltmannsfløting - hver mann ...
Det finnes skriftlige kilder som indikerer at det foregikk tømmerfløting i Telemarksvassdraget alt i tidlig middelalder. Lenge foregikk fløtinga som enkeltmannsfløting - hver mann fløtet sitt tømmer. I 1664 fikk noen skiensborgere kongelig løyve til å organisere fløtinga som en fellesaktivitet. Fra da av hadde vassdraget fellesfløtingsforeninger med ulike navn. I 1862, året etter at Norsjø-Skienskanalen ble åpnet, ble tømmerfløtinga reorganisert under navnet "Foreningen til fælles flødning af Trælast fra Nordsjø til Skien og Udstæderne ved Langesundsfjorden". Denne organisasjonen tok etter hvert fløtingsforeninger for sidevassdrag opp i seg, og endret navn til "Skiensvassdragets fellesfløtningsforening". I tillegg til hovedvassdraget omfattet virksomheten Ulefossvassdraget, Bøvassdraget, Heddalsvassdraget og Tinnvassdraget. På Norsjø ble det tidlig satt inn slepebåter. Med åpningen av den 22 kilometer lange Bandakkanalen i 1892 ble det mulig å utvide den slepebåtbaserte fløtinga. De siste åra før nedleggelsen av papirfabrikken Union - og dermed tømmerfløtinga - ble virket fraktet med lastebiler til Notodden, hvor det ble utislått buntvis og slept ned til Skien, hvor virket lå lagret i vann inntil fabrikken tok det inn i sin treforedlingsproduksjon.
Opprinnelig filnavn: loveid_sluser_tommer_051007_5260_lite. jpg
Fra nedre del av Løveid sluser i Skiensvassdraget. Her er sluseportene åpne, og to lenker med ubarket grantømmer er i ferd med å sige nedover mot Hølen, nedenfor slusene. Geir Waal står på en av buntene for å binde sammen to fembunterslenker til ei lenke med ti bunter. Deretter ble tømmeret trukket mot land i den nedenforliggende Hølen og samlet til større slep igjen. På høyre side av slusene, øverst i bildet, ses deler av fasaden på det rødmalte huset som inneholdt verksted, kontor, spiserom og andre fasiliteter for mannskapet ved Løveid sluser. Vi ser også ei stålbru som går på tvers av kanalen.
Slusene ved Løveid har tre kammer, som utlikner en høydeforskjell på ti meter mellom ovenforliggende og nedenforliggende vassdrag. Dette fotografiet er tatt i motstrøms retning. Vi ser ei lenke med fem bunter ubarket grantømmer som er i ferd med å flyte fra ett slusekammer over i det neste.
Sluseanlegget ved Løveid ble bygd som en del av det som i sin tid ble kalt Norsjø-Skienskanalen. Anleggsarbeidene ved Løveid ble påbegynt i 1855 og innebar mye sprenging. Det tok drøyt fem år å bygge dette anlegget. Storflommen i 1860 forsinket arbeidet en del, og åpningen fant sted 1. mai 1861.
Kanaliseringa med sluser representerte et betydelig framskritt i en folkerik region, der trelast var den betydeligste handelsartikkelen, og hvor tømmerfløtinga hadde vært komplisert og kostbar. Kanalen lettet også annen transport ned til Skien, der den bratte og tunge vegen over Geitryggen hadde vært et hinder. Spesielt betydningsfull ble kanalen for jern- og sagbruksindustrien ved Ulefoss. Skiensvassdragets fellesfløtningsforening var likevel kanalens viktigste brukere fram til papirfabrikken Union ble nedlagt i 2005. Fra da av opphørte fløtinga. Skiensvassdraget var for øvrig det siste vassdraget i Norge hvor det foregikk kommersiell tømmerfløting i stor stil.
I juli 2005 kom nyheten om at Norske Skog ville legge ned papirfabrikken Union i Skien. Norsk Skogmuseum sammenkalte da Telemark Museum og Norsk Teknisk Museum til et møte for å drøfte hvordan museene kunne samarbeide om å dokumentere den industrielle aktiviteten som var i ferd med å forsvinne og tømmerfløtinga, som ville måtte avvikles når den tømmerforbrukende industrien forsvant fra Skien og Grenlandsområdet. Norsk Skogmuseum påtok seg å fotodokumentere fabrikken i Skien og fløtinga mellom Notodden og Skien. Denne delen av dokumentasjonsarbeidet ble utført av museets fotograf, OT Ljøstad. Konservator Bjørn Bækkelund har seinere intervjuet flere av medarbeiderne i Skiensvassdragets fellesfløtningsforening om virksomheten, dels for å skaffe informasjon om fotografiene Ljøstad hadde tatt, dels for å samle stoff til ei bok om fløtinga i Telemarksvassdraget.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».