Fra Løveid sluser i Skiensvassdraget. Vi ser den fremste i ei lenke med fem tømmerbunter (ubarket gran) i den fremre delen av et av nedtappet slusekammer. Geir Waal (en av medarbeiderne i Skiensvassdragets fellesfløtningsforening) står på tømmerbunten. Den skal, ved hjelp av litt vann som spyles inn bakfra, drives forover og gjennom en sluseport som er i ferd med å åpnes foran buntlenka. Ovenfor slusene ses den nedre delen av den rødmalte toetasjes bygningen som rommet kontor, verksted, spiserom og andre fasiliteter for dem som hadde Løveid sluser som arbeidsplass.
Slusene ved Løveid har tre kammer, som utlikner en høydeforskjell på ti meter mellom ovenforliggende og nedenforliggende vassdrag. Dette fotografiet er tatt i motstrøms retning. Vi ser ei lenke med fem bunter ubarket grantømmer som er i ferd med å flyte fra ett slusekammer over i det neste.
Sluseanlegget ved Løveid ble bygd som en del av det som i sin tid ble kalt Norsjø-Skienskanalen. Anleggsarbeidene ved Løveid ble påbegynt i 1855 og innebar mye sprenging. Det tok drøyt fem år å bygge dette anlegget. Storflommen i 1860 forsinket arbeidet en del, og åpningen fant sted 1. mai 1861.
Kanaliseringa med sluser representerte et betydelig framskritt i en folkerik region, der trelast var den betydeligste handelsartikkelen, og hvor tømmerfløtinga hadde vært komplisert og kostbar. Kanalen lettet også annen transport ned til Skien, der den bratte og tunge vegen over Geitryggen hadde vært et hinder. Spesielt betydningsfull ble kanalen for jern- og sagbruksindustrien ved Ulefoss. Skiensvassdragets fellesfløtningsforening var likevel kanalens viktigste brukere fram til papirfabrikken Union ble nedlagt i 2005. Fra da av opphørte fløtinga. Skiensvassdraget var for øvrig det siste vassdraget i Norge hvor det foregikk kommersiell tømmerfløting i stor stil.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum