Liten slepebåt som trekker fem bunter ubarket grantømmer fra tømmeropplaget som gikk under navnet Damfossen i Hjellevannet i Skien mot Skien sluse. Til Damfossen ble det trukket t...

Det finnes skriftlige kilder som indikerer at det foregikk tømmerfløting i Telemarksvassdraget alt i tidlig middelalder. Lenge foregikk fløtinga som enkeltmannsfløting - hver mann fløtet sitt tømmer. I 1664 fikk noen skiensborgere kongelig løyve til å organisere fløtinga som en fellesaktivitet. Fra da av hadde vassdraget fellesfløtingsforeninger med ulike navn. I 1862, året etter at Norsjø-Skienskanalen ble åpnet, ble tømmerfløtinga reorganisert under navnet "Foreningen til fælles flødning af Trælast fra Nordsjø til Skien og Udstæderne ved Langesundsfjorden". Denne organisasjonen tok etter hvert fløtingsforeninger for sidevassdrag opp i seg, og endret navn til "Skiensvassdragets fellesfløtningsforening". I tillegg til hovedvassdraget omfattet virksomheten Ulefossvassdraget, Bøvassdraget, Heddalsvassdraget og Tinnvassdraget. På Norsjø ble det tidlig satt inn slepebåter. Med åpningen av den 22 kilometer lange Bandakkanalen i 1892 ble det mulig å utvide den slepebåtbaserte fløtinga. De siste åra før nedleggelsen av papirfabrikken Union - og dermed tømmerfløtinga - ble virket fraktet med lastebiler til Notodden, hvor det ble utislått buntvis og slept ned til Skien, hvor virket lå lagret i vann inntil fabrikken tok det inn i sin treforedlingsproduksjon.

Opprinnelig filnavn: skien_sluser_tommeroplag_traktorbaat_051013_5459_lite. jpg

Collapse text