Utne sag, høvleri og trelastforretning i Rygge i Østfold, slik anlegget så ut i 1940-årene. Fotografiet er tatt fra veien mot innkjøringa til bruket. Vegen er omgitt av oppkastet...

Til eiendommen Utne i Rygge i Østfold hørte det lenge gårdssag, der det opprinnelig i hovedsak var virke fra eiendommens egne skoger som ble skåret. I Olaf Utnes brukertid (1896-1923) ble saga drevet med en lokomobil som kraftkilde. Denne flyttbare dampmaskinen ble for øvrig også brukt av et treskelag, som drev ambulerende virksomhet på gårdene i nabolaget. Planer for utvidelse av sagbruksvirksomheten tok form etter at Arne Utne overtok eiendommen og sagbruket i 1927. I 1936 startet han firmaet Utne sag, høvleri og trelastforretning. Dette året ble det reist nytt saghus, hvor det ble installert ny sag. Denne saga ble drevet av en råoljemotor av det svenske fabrikatet Munktel. Året etter ble det også installert høvelmaskiner ved bedriften. Det viste seg nå at råoljemotoren var for svak til å drive sag og høvel. Derfor gikk en over til elektrisk drift. Høsten 1938 ble det bygd lagerhus, og sesongen 1940-41 ble det oppført nytt saghus, slik at det skulle bli bedre plass for lasten i høvleribygningen. På denne tida fikk Utne-saga også sirkelsag for kanting og tømmerklyve av modell G. 134 fra Jensen & Dahl. Etableringsfasen var preget av mye arbeid og tunge investeringer, etter at alt utstyret var på plass fungerte saga godt.

Det ble produsert skurlast av fra 1 000 til 3 000 kubikkmeter tømmer i året. En del av kvantumet var leieskur. Høvleriet produsert 1-300 std. egen last og opptil 100 std. på leiebasis i løpet av et år. Sagbruket sysselsatte 12-13 mann i skursesongen og 6-7 mann ellers i året. Seinere vokste arbeidsstokken til 16-17 mann i skursesongen og 10-12 mann ellers i året. Utne Sag ble kjøpte tømmer, dels fra velteplasser ved skogsbilvegene, dels på rot i skogen. Framdrevet tømmer ble målt på velteplassene, mens rotkjøpt virke ble målt av en autorisert blinker før det ble inngått kontrakt om kjøp av så og så mange kubikkmeter skurlast. I tilfeller der sagbruket kjøpte tømmer på rot måtte de organisere hogst, framkjøring til bilveg og transport derfra til sagbruket.

Utne Sag fikk raskt en posisjon i markedet, og de ansatte trivdes. 1952 ble imidlertid et vanskelig år. Da ble det nemlig bestemt at det arealet sagtomta lå på skulle eksproprieres til militær flyplass, Rygge flystasjon. Bedriften fikk et erstatningsareal på ei tomt som lå inntil riksveg 118. Virksomheten ble flyttet dit. Flytting av materiell og gjenoppbygging av saga ble en krevende prosess for eieren og de ansatte, men virksomheten kom i gang igjen. Utne Sag leverte materialer både til utbygginga av flystasjonen og til villabygging i nærområdet. I 1957 døde Arne Utne. Etter dødsfallet oppsto det strid om drift og eierskap, og Utnes eneste datter gikk tapende ut av saken. I 1961 ble bruket solgt ut av familien. Noen år seinere solgte den nye eieren virksomheten til næringsmiddelselskapet Idun, somla om virksomheten til sennep- og ketchup-produksjon.

I 1930- og 40-åra ble virket lunnet med hest og stutting eller eventuelt doning fra til bilveg. Lessinga fra veltene til lastebilene som skulle ta det videre til sagbruket var tungt arbeid. For å begrense tungarbeidet tok Arne Utne kontakt med Skovgatens mekaniske verksted i Moss, som konstruerte og produserte et mekanisk lesseapparat som ble montert på tømmerbilen. I krigsåra, da det var vanskelig å skaffe fossilt drivstoff, hadde lastebilen knottgenerator.

Denne informasjonen er hentet fra et manuskript Marta Utne Sogn, Ørnesveien 83, 1640 Råde sendte til Norsk Skogmuseum sammen med fotografier fra virksomheten 8. desember 2008. Originalfotografiene ble returnert etter at museumsfotograf OT Ljøstad hadde skannet motivene, slik vi hadde avtalt det med eieren.

Collapse text