Forstkandidat og professor emeritus, Ivar Samset (1918-2015). Samset tok avsluttende eksamen på skogbrukslinja ved Norges Landbrukshøgskole i 1944. Etter en kort periode ved Østfol...
Opprinnelig filnavn: 080508_samset_portrett-dvd026-4166. JPG
Da Ivar Samset døde sommeren 2015, drøyt 96 år gammel, skrev Oluf Aalde, Egil Molteberg og Hans Olav Moen følgende nek ...
Opprinnelig filnavn: 080508_samset_portrett-dvd026-4166. JPG
Da Ivar Samset døde sommeren 2015, drøyt 96 år gammel, skrev Oluf Aalde, Egil Molteberg og Hans Olav Moen følgende nekrolog i avisa Aftenposten:
«Ivar Samset var med på å prege norsk skogbruk en lang periode. Hans innflytelse rakk langt ut over landets grenser.
28 år gammel fikk Samset i oppdrag å bygge opp den driftstekniske skogforskningen i Norge. Gjennom studier i skogbiologi ved NLH og tekniske fag ved NTH var han svært godt kvalifisert. Viktig var også hans kjærlighet til næringen og dem som arbeidet der. Som sønn av skogforvalter John Samset vokste han opp i et skogbruksmiljø ved Skien. Dette kom til å prege ham.
Etter 2. verdenskrig var den økonomiske situasjonen for Norge vanskelig. Skogbruk og treforedling ble et satsingsområde. Ivar Samset ble tidlig lyttet til. Han gikk ut og inn av kontorene til statsråder og ledende byråkrater. Han var med på å sette dagsordenen for en viktig del av gjenreisningsarbeidet. Denne fasen preget ham resten av livet. Ivar Samset lot seg aldri stanse av formaliteter eller posisjoner.
Han søkte kontakter internasjonalt. Dette ga ham et unikt nettverk. Samset var med på å prege utviklingen av det internasjonale skogforskningsarbeidet gjennom IUFRO. Her hadde han en rekke verv og var president på verdensbasis. I kraft av sine internasjonale verv og omfattende nettverk besøkte Samset mange eksotiske steder. Han var en glimrende formidler av inntrykk fra reisene. Som professor ved NLH var han en uortodoks og spennende foreleser.
Det ble også plass til sosialt engasjement. Han var med på å etablere Ås Rotary. Han ble den første guvernør i det nye distrikt 2260, som han var med på å etablere.
Vi er mange som fikk nyte godt av Ivar Samsets kunnskaper, visjoner og vennskap. For det takker vi.
Nå går våre tanker til Eva, Tora og Jon og den øvrige familie.»
Ivar Samset har sjøl dokumentert sitt eget liv, blant annet gjennom de sjølbiografiske bøkene «Storm gjennom skogene» (2003) og «Fra muskler til maskiner i skogen» (2008).
ProfessionForstkandidat, ingeniør, forsøksleder, professor i skogbrukets driftsteknikk
GenderMann
NationalityNorsk
Other informationForstkandidat fra NLH 1944. Skogbrukslærer ved Buskerud landbruksskole 1944-45, assistent ved Østfold fylkesskogkontor 1945, teknisk fylkesskogmester i Hedmark 1946, teknisk forsøksleder ved Det norske skogforsøksvesen fra 1947, seinere professor i samme fag ved NLH og president i International Union of Forest Research Organizations. Har utgitt den selvbiografiske boka "Storm gjennom skogene" (2003)
Forstkandidat og professor emeritus, Ivar Samset (1918-2015). Samset tok avsluttende eksamen på skogbrukslinja ved Norges Landbrukshøgskole i 1944. Etter en kort periode ved Østfold fylkesskogkontor, ett år som skogbrukslærer ved Buskerud landbruksskole og et par år som teknisk fylkesskogmester i Hedmark, ble han forsøksleder i Det norske skogforsøksvesen med driftsteknikk som arbeidsfelt. Her fikk han etter hvert professortittel. Samset reiste mye i sitt arbeid og hentet inspirasjon for sitt arbeid fra mange land. Han hadde også lederverv i IUFRO - «International Union of Forest Research Organizations».
Fotografiet ble tatt med tanke på publisering i forbindelse med Norsk Skogmuseums utgivelse av Samsets manuskript - «Fra muskler til maskiner i skogen». Forfatteren poserer foran den rammestyrte traktoren han fikk importert fra Canada med tanke på forsøk med helstammelunning ved Meraker Brug tidlig i 1960-åra.
Dette fotografiet ble tatt med tanke på bruk i forbindelse med trykking av manuskriptet "Fra muskler til maskiner i skogen", som i løpet av 2008 vil bli utgitt i Norsk Skogmuseums særpublikasjonsserie.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».