Hjemmestyrkene

Hjemmestyrkene. Jomsborg, Sollia.
Navn-se SEH1099b.
Stor-Elvdal Historielag.

Skrevet av Lars Otto Wollum:
Foto tatt av hjemmefrontstyrkene i Sollia foran grendehuset Jomsborg ved frigjøringen i 1945. Det finnes en serie fotografier fra denne dagen. Jeg husker i farten ikke hvem som er fotograf. Min far, Åsmund Wollum, (1919-2009) har vedlagt dette bildet en navneliste som er scannet inn av arkivene, og som er korrekt, han var nøyaktig i alt arbeid. Far står som nr 4 fra v, bakerste rekke. Han var i HM Kongens Garde, i 2. Gardekompani og var 2. mitraljøseskytter ved krigsutbruddet. Kompaniet skulle drive skarpskytingstrening 9. april på Terningmoen, og den ble langt mer realistisk enn forventet, da tyskernes innmarsj i Norge kom om natten. Først ble kompaniet beordret til Midtskogen mellom Hamar og Elverum der de etter harde kamper stanset en tysk profesjonell fallskjermstyrke som jaktet på på Kongen og regjeringen, som oppholdt seg på Hamar, deretter Elverum. Fars og øvrige gardekompanier ble så sendt til Strandlykkja ved Mjøsa nord for Minnesund for å stanse en ny fremrykkende tysk styrke med panserkjøretøyer, hvilket gardistene og andre soldater klarte gjennom intens beskytning av tyskerne, som trakk seg tilbake mot Oslo. Så bar det til Elverum, og gardistene opplevde der den intense tyske flybombingen av Leiret (Elverums sentrum) samt av militærleiren Terningmoen hvor de lå i stillinger. Ingen soldater i Norge hadde noen gang opplevd redslene ved kraftig, direkte bombing, og far har berettet at svært mange ungdommer fikk såkalte granatsjokk. Deretter ble gardistene på general Otto Ruges direkte ordre sendt til Moelv, og opplevde noen dager senere de hardeste kamper de deltok i, mot større tyske avdelinger. Far var da 1. skytter sammen med sin medsoldat ArneTessand fra Vågå (de var venner resten av livet) og ble beordret til å skyte med mitraljøse med såkalt flystativ, mot tyske bombefly som stadig angrep norske stillinger i flysveip helt nede ved tretoppene, altså i svært lav høyde over Kjos gård og andre steder ved Moelven, hvorav de fleste ble bombet i brann. En tysk granat landet en meter unna mitraljøsestillingen hvor far lå, men eksploderte ikke! Far ville aldri snakke om sine krigsopplevelser. Fra 1943 og utover, deltok han aktivt i hjemmefrontsstyrkene i Sollia. Det er verdt å minne om at felles for alle sloldater på dette fotografi er at det var automatisk dødsstraff for å delta i såkalt fiendtlig arbeid, mot de tyske makthavere, som hjemmefrontsdeltagelse vitterlig var. Samholdet mellom de gamle gardister fra fjernt og nætr i Norge og mellom hjemmefrontsoldater i Sollia, forble sterkt gjennom hele livet, men snakke særlig om opplevelsene villle de ikke, de meget skarpe taushetsløftet alle måtte avgi for å delta i hjemmestyrkene i krigens siste år, vedvarte også ut livet.

Collapse text