Begravelse

Fra Lars Jonsen Vollums begravelse, Vollum i Sollia.
Personene i karjolen, fra venstre:sogneprest Carl L?, Ingeborg Tangen. I bakgrunnen tunet på Nordre Vollum.
Hest, karjol.
Stor-Elvdal Historielag.

Skrevet av Lars Otto Wollum:
Dette foto er tatt fredag 3. juni 1921 ved min oldefar Lars J. Wollums begravelse. Født 10. mai 1847, død 23. mai 1921 og bruker i 8. generasjon av Østre Vuluvolden gård i Sollia. I karjolen forrest kjører Peder Tangen (til h) med sogneprest Carl Lassen sittende til venstre i bildet (han skrev bygdens første lokalhistoriebok, et meget godt historiearbeid). Bak sitter Ingeborg Tangen (de eide gården Enden, med pensjonatvirksomhet m. m. ). Sønnen Ole L. Wollum min bestefar, følger bak, med båren på stutt-kjerre. I karjolen bakenfor, skimtes Ludvig Tangen, Lars Wollums svigersønn, gift med Marie Wollum Tangen. I gruppen av kvinner og barn bak til høyre i bildet, skimtes min bestemor Audine Gran Wollum, samt hennes datter Ruth Debora, da vel 5 år, men hun døde av blindtarmbetennelse noen år senere. Doktor fantes ikke i bygden Sollia den gang, (heller ikke når dette skrives i 2014). Kirkeveien var da, som nå, 13 km hver vei. Familiene var store den gang, 21 hester deltok i gravfølget, fortalte min bestefar. Bak sees det gamle tunet på Østre Vuluvolden Nordre. Med årene har det endret seg vesentlig. Vognskjulet bak til høyre er borte, dit ble det meget gamle stabburet flyttet, med stabbursklokken i dag. Ny låve i tømmer kom i 1927 i stedet for plankelåven som skimtes i bakgrunnen midt på bildet. Til høyre for gruppen av kvinner og barn, sees den gamle verneverdige oppstue som fortsatt står, den er oppført like etter 1753, senere beskrevet og oppmålt samt tegnet i detalj, av arkivarene Johan Meyer og Halvor Vreim hos antikvarmyndighetene i Bergen/Kristiania. Til venstre sees den gamle store østerdalsstuen i tømmer (med val-tak), oppført ca 1790-1800. Den var på bildet i meget dårlig forfatning, fordi den eldgamle soldaten og føderødsmannen Ole Steberg (fra gården Berdal "Beddal" i Fron, hadde bodd der i 35 år uten at den var blitt vedlikeholdt. Huset ble revet samme sommer som begravelsen. Det tilhørte brukerne på Søndre Østre, men sto på Nordre Østres eiendom etter gårddelingen i to like bruksdeler med ny skylddeling i 1850. Tømmeret brukte daværende eier av Østre Vuluvolden Søndre til å bygge stall som annen etasje over en meget gammel fiskebu i Rundtjønnlykkja, hvor det var en rekke eldgamle fiskebuer, samt hestehavn fra svært gammelt tilbake, brukt i årlige høst og vårfiske drevet av gårder i Gudbrandsdalen, Ringebu og Fron. Etter høyesterettsdom under krigen, stadfestet 1952 hvor en gruppe gårder i Ringebus fjerdinger Venabygd og Kjønnøs ble tilkjent fortsatte bruksretter i Sollias gamle kongeallmenninger, rev og brente brukeren på Østre Vuluvolden Søndre både den gamle toetasjes låven med hustømmeret, samt alle øvrige gamle fiskebuer og båthus i Rundtjønnlykkja og fjernet alle spor etter husene. To av dem skrev seg ifølge tradisjonen min bestefar meget vel visste om, helt tilbake til 1500-tallet. To hadde årstall hogd inn, fra hhv 1612 og 1697. (Originalfoto tilhører familien Wollum, Sollia)
---- kommentar slutt ----

Skrevet av: Lars Otto Wollum

Collapse text