Utsikt over Ytre Rendal - flom i 1934

Før kanaliseringen av Rena i forbindelse med kraftutbyggingen på 60-tallet var flommer som det bildet viser ganske vanlig. Så lenge det bare ble dyrket høy på de flomutsatte jordene skapte dette små problemer. Høyet ble lagret i tømrede løer, og kjørt hjem til gården i løpet av vinteren. Når vårflommen kom, var løene tomme. Når vannet trakk seg tilbake tørket løene raskt opp og tok ikke skade av vannet. På jorden lå det igjen slam som bidro til gjødsling av årets avling. Når brukerne begynte å pløye og dyrke andre avgrøder, samt begynte å bruke kunstgjødsel, ble flommene et problem. Da kunne flommen redusere avlingene, og av og til måtte det sås og gjødsles på nytt etter at flommen hadde trukket seg tilbake. Det førte til krav om kanalisering for å redusere flommene. På 60- og begynnelsen av 70-tallet ble ønsket oppfylt.