Isfiske med mortteine i Mjøsa utenfor Hamar by tidlig på 1900-tallet. Fotografiet viser en vinterkledd mann ved et rundt hull i isen. I den ene handa holdt han et tau som var festet i toppen av ei kuppelformet nettingteine med et spileskjelett av kvister. Teina - eller "kupa" som man sa på Hedmarken - skulle senkes ned mot botnen, slik den her sto på isen. Den traktformete fangstinngangen befant seg nemlig på undersida. Når fiskerne strødde næring til fisken der vi teina sto svømte fisken innunder, og når den svømte derfra igjen satte noen individer kursen oppover og ble dermed fanget. I den andre handa holdt fiskeren ei stang med en endekrok, en slags klepp, som sannsynligvis ble bruk under heving og senking av teina. Området rundt hullet der den skulle stå var markert med oppstikkende pinner, noe som skulle gjøre det mulig å finne igjen stedet om det frøs is på hullet og kom snø på isen. I bakgrunnen skimter vi noe av bebyggelsen i Hamar by.
Hartvig Huitdtfeldt-Kaas (1867-1941) forteller at vinterfisket etter mort med den avbildete typen kuper (teiner) først og fremst ble drevet for å skaffe agnfisk til støkrokfiske etter andre arter som ble ansett for å være bedre matfisk:
«Foruten til menneskeføde og som hønsefôr anvendes morten ogsaa som agnfisk paa rever til fangst av ørret, lake og i sær gjedde ved fangst av den sidste under «støkrokfisket» på isen om vinteren. Til dette bruk egner den smaa mort sig særdeles vel. Under fangst av smaamort om vinteren naar isen ligger anvendes af enkelte fiskere en egen slags smaa halvkuleformede garnruser med aapningen vendt mot bunden, ind i hvilke morten lokkes ved utstrødde byggryn.»
Sitatet er fra boka «Mjøsens fisker og fiskerier» (1917), side 193.
Photo:
Huitfeldt-Kaas, Valentin Hartvig
/
Anno Norsk skogmuseum
