Bildet viser en mann som holder opp et garn, et settegarn. Garnet skal ha vært brukt til å fange mort og abbor i Mjøsa ved Hamar. I boka «Mjøsens fisker og fiskerier» (1917) hevdet fiskeribiologen Hartvig Huitfeldt-Kaas, som tok dette fotografiet, at det viktigste abborfisket i mjøstraktene fra gammelt av skjedde med kuper (ruser) i elver og bekker der denne arten gikk opp for å yte i mai-juni. Om sin egen samtid skriver han:
«Nu fiskes vel like meget med sættegarn, nøter og rever agnet med krøkle, mort og laue. Paa revene faas gjerne den groveste fisk. Kuperne som anvendes i Akersviken er en slags ruser bestaaende av et skelet av vidjer, hvorover er trukket not med maskevidde av 1 tomme (26 mm). Indgangsaapningen findes blot paa den ene side. Dimensionerne er: høide ca. 1 m., største diameter ca. 38 cm. Efter min erfaring er garn med en maskevidde av 39 mm. (1 ½ tomme) og 45 mm. (1 ¾ toimme) det mest fordelagtige til fangst av abbor i Mjøsen.»
Huitfeldt-Kaas’ omtale av garnfiske etter mort er meget kort:
«Til fangst av mort anvendes foruten kuper ogsaa sættegarn og not, og med det sidste fangstredskap faaes undertiden baade om sommeren og især i gytetiden overordentlig store kvanta. Jeg har selv utenfor avløpet fra melkekondenseringsfabrikken i Hamar om sommeren og høsten gjentagne ganger tat flere hundrede kilo i et notkast. Ogsaa for den grunde Akersviks vedkommende kan jeg av erfaring oplyse at der næsten hele sommeren igjennem kan fiskes en mængde mort.»
Photo:
Huitfeldt-Kaas, Valentin Hartvig
/
Anno Norsk skogmuseum