I boka «Mjøsens fisker og fiskerier» (1917) beskrev Hartvig Huitfeldt-Kaas (1867-1941) teinene som ble brukt under fisket etter hunderørreten slik:
«Teinelagene er gjerdelignend ...
I boka «Mjøsens fisker og fiskerier» (1917) beskrev Hartvig Huitfeldt-Kaas (1867-1941) teinene som ble brukt under fisket etter hunderørreten slik:
«Teinelagene er gjerdelignende indretninger eller garer, hvori er anbragt en række store av kløvde grankvister forarbeidede teiner (eller ruser), som opstilles paa strømhaarde steder i kanten av mindre fosser eller sterke stryk paa en saadan maate at ørreten, under sine forsøk paa at slippe disse vanskelig passable steder, ledes ind i teinene. Som regel er der et stykke nedenfor teinene en forholdsvis rolig plads, hvor ørreten uten vanskelighet kan holde sig mot strømmen, men nærmest teineaapningen et meget strømhaardt parti, som tvinger ørreten til med en større kraftanspændelse og stort fart at kaste sig ind i teinen. Fangstutbyttet avhænger i høi grad av at disse forhold er omhyggelig avveiet, og at teiene i det hele er rigtig opstillet.
I de fleste tilfælder er teinelagene stillet noget paa skraa fra land av og utover, saaledes at de inderste kan benyttes under noget høiere, og de ytre under lavere vandstand. I hvert teinelag er derfor som regel kun nogen av teinene indsat og i bruk om gangen, mens de nærmest staaende teineaapninger er utfyldt med grinder for at hindre ørretens passage utenom og holde vandstanden i teinene i passelig høide. Videre staar ogsaa nogen teinelag saa høit at de i sin helhet kun kan brukes under høi vandstand, mens andre igjen staar saa lavt at de er anvendelig blot ved forholdsvis lav vandstand.
Selve teiene staar løst i teingaren og holdes paa plads dels av strømtrykket, dels ved 2 i strømretningen under vandet staaende stokker, en paa hver side av teinen, de saakaldte «skolestyrer» (eller skaalestyrer). Til teinens øvre smale ende er fæstet en henimot 2 m. lang stok, som ved et vidjebaand eller en jernlænke er forbundet ogsaa med teinens anden ende. Denne stok, hvis nedre over vandet ragende ende under teinens opstilling i teingaren hviler paa garens overkant, brukes til at løfte teienen på med naar fisken skal uttages.
Teienenes dimensioner er følgende: længde ca. 1,5 m., høide ca. 62 cm., bredde ca. 54 cm. (de to sidste maal tat umiddelbart ved rammen).
Teinelagsfislet er ganske letvindt fiske, som kræver forholdsvis litet pas, naar teingaren først engang er kommen ordentlig paa plads; men det generes dog mangen gang meget av tømmeret, som i høi grad forstyrrer fisket og ogsaa ødelægger fagstredskapene.
En skyggeside har dette fiske sammenlignet med drivgarnsfiset ved at den fangede fisk – naar den har ligget nogen længere tid i teinene – faar et mindre tiltalende utseende, idet den ved at klemmes av vandtrykket mot teinens sider blir tverstripet over sidere.
Av teinelag findes i Laagen følgende: paa nedre og øvre Dahl (3 eiere) er 4-5 bruik (hvoriblandt «Langteinlaget» og «Steinbruteinlaget»), paa Rustad 1, paa Ensby 4, paa Aaen 1, (paa Berg var 1 tidligere i bruk), paa Fossegaarden 6, hvorav 4 paa østsiden (et av de midtre heter «Huseteinlaget»), og 2 paa vestsiden paa statens grund. De 2 sidste blev første gang tat i bruk 1912.»
Subject
Teinelag i Hunderfossen i Gudbrandsdalslågen, i grensesonen mellom daværende Fåber og Øyer kommuner. Fotografiet er tatt i motstrøms retning ved østre elvebredd, altså på Øyer-sida. Teinegarden er, typisk nok, plassert på dette strømrike stedet, i et stativ som er bygd fra elvebredden og utover mot midtålen i elva. Poenget var at strømmen skulle bidra til å presse fisken inn i teinene. For nærmere beskrivelse av dette fisket - se fanen «Opplysninger» med utdrag fra Hartvig Huitfeldt-Kaas' bok «Mjøsens fsker og fiskerier».
Title
«Teinelag Ørretfiske Hunderfoss i Lågen» (Innskrift nederst til høyre på bildeflata)
Dette fotografiet er tatt av [Valentin Wilhelm] Hartvig Huitfeldt-Kaas (1867-1941). Huitfeldt-Kaas var født i Kristiania. Han tok studenteksamen i 1889, og ble ansatt som konservator ved Universitetets zoologiske museum i 1894. Alt året etter ble han leder for de praktisk-vitenskapelige feltundersøkelsene som skulle fremme ferskvannsfisket. I den forbindelse hadde han også et studieopphold i Tyskland, der han satte seg inn i metoder for studier av ferskvannsplankton. Ellers arbeidet han med metode- og teoriutvikling knyttet til økonomisk utnytting av ferskvannsfiskeressursene. Han skrev også flere avhandlinger, blant annet om plankton i norske vann, om ferskvannsfiskenes innvandring og utbredelse i Norge, og om fiskeartene og fisket i Mjøsa. Doktorgradsavhandlinga hans handlet om «Studier over aldersforhold og veksttyper hos norske ferskvannsfisker» (1928). På sine mange embetsreiser rundt omkring i Norge hadde Huitfeldt-Kaas med seg kamera. Han var en dyktig fotograf, og tok bilder både i fiskeinnretninger i vassdragene og av landskapene han passerte på sine reiser. Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk (seinere omdøpt til Direktoratet for naturforvaltning - DN) har overlatt Norsk Skogmuseum drøyt 300 fotografier etter Hartvig Huitfeldt-Kaas. Med samlinga fulgte det også ei notatbok med «Fortegnelse over fotografier». Denne boka har vært rettesnor ved museets første digitale registrering av materialet.
Litteraturreferanser
Bergan, A. L. (2020) Fiskeforskeren: Hartvig Huitfeldt-Kaas. Alt om fiske, (9), 66-68.
Arkivreferanser
E-postutveksling mellom bibliotekar Anette Danielsen og redaksjonssjef i tidsskriftet Alt om fiske Aleksander L. Bergan som gir Anno Norsk skogmuseum tillatelse til å publisere vedlagt artikkel om Hartvig Huitfeldt-Kaas på DigitaltMuseum.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».