Photo:
Huitfeldt-Kaas, Valentin Hartvig
/
Anno Norsk skogmuseum
Foss med nåledam, laksetrapp og tømmerrenne i den delen av Gjerstadvassdraget i Aust-Agder som kalles Søndeledelva. De nevnte kontruksjonene ble bygd i perioden 1905-1907, og de v...
SubjectFoss med nåledam, laksetrapp og tømmerrenne i den delen av Gjerstadvassdraget i Aust-Agder som kalles Søndeledelva. De nevnte kontruksjonene ble bygd i perioden 1905-1907, og de var følgelig ganske nye da dette fotografiet ble tatt i 1909. Fotografen, ferskvannsbiologen Hartvig Huitfeldt-Kaas, var nok særlig opptatt av laksetrappa, som ble bygd i siksak oppover en bergrygg nedenfor fossen, med henblikk på å forlenge laksens vandringer oppover i vassdraget. Rester av denne laksetrappa skal ha stått inntil den ble revet vekk av en stor flom våren 2004. Påfølgende sommer ble det bygd ny laksetrapp på samme sted. Fløtingsløpet, med lense på oversida (til venstre) og tømmerrenne på nedsida (til høyre) var lagt i den østre delen av elveløpet. Fotografiet er tatt fra den vestre enden av brua over nåledammen som sperret elvas hovedløp, og som gjorde det mulig å gå fra det som i dag kalles Søndeledvegen (fylkesveg 418) på vestsida av vassdraget til (Indre) Søndeled kirke på østsida. Kirka sees ikke på dette fotografiet. Derimot ser vi den markerte bergkollen som ligger like sør for kirkegården i bakgrunnen.
[Vilhelm Valentin] Hartvig Huitfeldt-Kaas (1867-1941) var zoolog med ferskvannsfisk som spesiale. Etter artium søkte han seg til Universitetets zoologiske laboratorium i Kristiania, der først Fridtjof Nansen og seinere Johan Hjort ble hans læremestere og inspiratorer. Han ble ansatt som konservator ved Universitetets zoologiske museum i 1894, og ble leder for de praktiske-vitenskapelige undersøkelsene knyttet til ferskvannsfisk i Norge året etter. For å mestre denne oppgaven reiste han til Kiel for å få innblikk i sine tyske kollegers metodikk for planktonundersøkelser og analyser av fiskeskjell. Huitdtfeldt-Kaas publiserte blant annet «Die limnetischen Periodineen in norwegischen Binnenseen» (1900), «Planktonndersøkelser i norske vande» (1906), «Mjøsens fisker og fiskerier» (1916) og «Ferskvandsfiskenes utbredelse og indvandring i Norge med et tillæg om krebsen» (1918). Doktorgradsarbeidet hans, «Studier over aldersforhold og veksttyper hos norske ferskvannsfisker» ble utgitt i 1927. Ved siden av sitt faglige virke var Hartvig Huidtfeldt-Kaas hageentusiast og en ivrig jeger og friluftsmann. Norsk Skogmuseum har overtatt ei samling på drøyt 300 negativer som Hartvig Huidtfeldt-Kaas tok på sine reiser fiskeribiologiske studieturer i Norge. De fleste av motivene er fra vassdragene han arbeidet med som biolog og av fiskeinnretninger og fisk.
LitteraturreferanserBergan, A. L. (2020) Fiskeforskeren: Hartvig Huitfeldt-Kaas. Alt om fiske, (9), 66-68.
ArkivreferanserE-postutveksling mellom bibliotekar Anette Danielsen og redaksjonssjef i tidsskriftet Alt om fiske Aleksander L. Bergan som gir Anno Norsk skogmuseum tillatelse til å publisere vedlagt artikkel om Hartvig Huitfeldt-Kaas på DigitaltMuseum.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».