Treriksrøysa, grenserøys nr. 350 (evt 353?) mellom Norge, Russland og Finland. Røysa er opplagt av naturstein uten bindemiddel. Fra røysas topp er det lagt tømmerstokker i ulike ...
Følgende beslutning forteller om bakgrunnen for ei treriksrøys, men sannsynligvis ikke den som ligger i Sør-Varanger i Finnmark, men den som på norsk side ligger i Storfjord kommun ...
Følgende beslutning forteller om bakgrunnen for ei treriksrøys, men sannsynligvis ikke den som ligger i Sør-Varanger i Finnmark, men den som på norsk side ligger i Storfjord kommune i Troms:
Kongelig Resolution af 18de August 1897 – angaaende Opførelse af en Rigsrøs paa Endepunktet for den svensk-norske Grænse i Nord.
Denne Resolution findes indtaget i en Protokol saalydende:
Protokol
over en Sag, henhørende under Civil-Departementet, ført i sammensat svensk og norsk Statsraad for Hans Majestæt Kongen i Marstrand den 18de August 1897.
Nærværende var: Hans Excellence Hr. Ministeren for de udenrigske Anliggender Grev Douglas, de svenske Statsraader Friherre Rappe, Annerstedt, von Krusenstjerna, den norske Statsraader: Nilsen og Engelhardt.
No. 1 659 f.
Departementschefen, Statsraad von Krusenstjerna anførte: Tilfølge Deres Majestæts i sammensat Statsraad den 7de Februar 1896 afgivne Resolution iværksattes nævnte Aar Rydning af Grænsen mellem de forenede Riger paa Strækningen fra Rigsrøsen No. 240 til Grænsen mod Storfyrstedømmet Finland. Ved denne Rydning, der foregik under Ledelse af to Officerer, en svensk og en norsk, befandtes det, at Grænsens Afslutning ikke var mærket med egen Rigsrøs, idet Grænsen mellem Sverige og Finland traf sammen med Grænselinjen mellem de forenede Riger i et Punkt, beliggende ved en Holme i Søen Kaltajavre paa den rette Linje mellem Rigsrøsen No. 293 og 294 omkring 160 Meter fra sidstnævnte Røs, der, opført paa det i Grænsetraktaten af 1751 nævnte Punkt Kaskinmodka, nu ikke laa paa den svensk-norske, men paa den norsk-finske Grænse.
I den over Grænserydningen udfærdigede af begge Konduktører underskrevne «Forretningsakt», dateret Kaivåra den 11te September 1896, anførtes angaaende denne Sag følgende:
I Forbindelse med nu afgivne Redegjørelse finder Konduktørerne at burde paapege, at da Grænsen mellem Sverige og Finland træffer Grænselinjen mellem de forenede Riger omtrent 160 Meter Vest for Røs No. 294, denne Røs, som er opført paa det i Grænsetraktaten af 1751 omnævnte «Punkt i Kaskinmodka», nu ei befinder sig paa den svensk-norske, men kun paa den norsk-finske Grænse, hvoraf følger, at der, hvor førstnævnte Grænse ender i Nord, intet fixeret Punkt findes, hvortil Grænsen fra nærmeste Hovedrøs 292 kan drages, et Forhold, som ikke blot maa ansees for ikke at være i sin Orden, men endogsaa kan medføre praktiske Ulemper, saafremt Røsen No. 294 under Grænserydning mellem Norge og Finland rives ned eller flyttes. Konduktørerne, som finde, at denne Uregelmæssighed bør afhjælpes ved Opførelse af en ny Røs, havre imidlertid ikke anseet sig berettigede til i dette Øieed at træffe anden Forføining end at gjøre Indberetning om Forholdet.
Paa Grund af, hvad der saaledes er oplyst, og da det, som af Konduktørerne bemærket, ikke er i sin Orden og muligens kan lede til praktiske Ulemper, at Endepunktet for den svensk-norske Grænse i Nord ikke er mærket med nogen Røs, tillader jeg mig i Underdanighed at indstille, at det maa behage Deres Majestæt i sammensat Statsraad at bestemme, at en Rigsrøs skal opføres paa det Punkt, hvor den svensk-norske Grænse ender i Nord, og at dette Arbeide skal udføres af en svensk og en norsk Officer i Egenskab af Konduktører, samt i hvert af Rigernes Statsraad at afgive Bestemmelsen om Udnævnelse af Konduktørerne.
Det svenske Statsraads øvrige Medlemmer sluttede sig til, hvad Departementschefen saaledes havde foreslaaet.
Efterat det norske Statsraads Medlemmer havde indstillet, at den norske Regjerings Betænkning maatte indhentes, inden Sagen foretoges til Afgjørelse, behagede Hans Majestæt Kongen naadigst at resolvere, at den norske Regjerings Betænkning over Sagen skulde indhentes.
Expederes
Oscar
Peder Nilsen»
Komiteen skal bemærke, at de foreliggende Regjeringsprotokoller intet indeholder om, at den ovennævnte Betænkning fra den norske Regjering er afgivet, og da Sagen saaledes endnu er uafgjort, vil det være forbeholdt det følgende Odelsthings Protokolkomité at komme tilbage til denne Sag.
Treriksrøysa, grenserøys nr. 350 (evt 353?) mellom Norge, Russland og Finland. Røysa er opplagt av naturstein uten bindemiddel. Fra røysas topp er det lagt tømmerstokker i ulike retninger. Her troner baron Lillienstjärna med sitt jaktvåpen. I den finske sektoren står en kvæn, i russisk sektor en karel og på norsk side dr. Andreas Bredal Wessel. I forgrunnen en stubbe, i bakgrunnen spredt bjørke- og furuskog.
Treriksrøysa i Sør-Varanger ligger på Krokfjellet (Muotkevárri), 145 meter over havet, vest for Pasvikelva, om lag 15 kilometer sørvest for Nyrud. Etter vinterkrigen i 1939-40 og fortsettelseskrigen i perioden 1941-44 ble Finland tvunget til å avstå arealer til Sovjetunionen (fra 1991 Russland) i dette området.
Dette fotografiet er hentet fra et arkiv der bildene i hovedsak er tatt av medarbeidere fra skogdirektørens kontor (senere Direktoratet for statens skoger og Statskog SF) i samband med befaringsreiser i forvaltningsdistriktene. Negativsamlinga, med samme nummerering, er også overlatt til museet, men mye mangler og noe er dårlig bevart, blant annet fordi opptakene i hovedsak er gjort på nitratfilm. Dette bildet har ikke bevart originalnegativ. I det fotografiske materialet Norsk Skogmuseum har overtatt etter den statlige skogadministrasjonen finnes også et større antall diaskopier, samt originale positivkopier utenfor katalogsystemet, men med samme originalnummerering fra DSS. Samlinga omfatter ellers et betydelig antall nyere positivkopier som er registrert på emne og person hos DSS, uten egne nummer.
Aksesjon - 2001
(Dette bildet er fra ei samling som ble hentet til museet fra Statskogs lokaler i Namsos etter avtale med ledelsen der 18. januar 2001.)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».