Slindet, men ellers ubarket furutømmer på isen på Pasvikelva. Stokkene later til å være lagt ut for måling og påfølgende fløting. På land bak tømmeret vokser det fjellbjørk og ei ...
I juni 2014 fikk museet følgende tilbakemelding knyttet til dette fotografiet fra Arne Graven, som hadde sett en noe forenklet versjon av det elektroniske registreringskortet på ne ...
I juni 2014 fikk museet følgende tilbakemelding knyttet til dette fotografiet fra Arne Graven, som hadde sett en noe forenklet versjon av det elektroniske registreringskortet på nettstedet Digitalt Museum:
«Malmtømmer av beste kvalitet, slikt malmtømmer er svært ettertraktet, malmen er det mørke feltet inne i stokken, i noen områder i landet kaller mal malmen for al. Det ytterste laget mot barken er geitveden eller yteveden, denne yteveden vil råtne, men malmen holder seg i århundreder. Nu i dag er slike stokker en sjeldenhet i mange skogsområder. I gamle dager var tiden for å felle tømmer to mnd før og to mnd etter vintersolverv, da er det minst vann i tømmeret og det er lett å arbeide med. »
SubjectSlindet, men ellers ubarket furutømmer på isen på Pasvikelva. Stokkene later til å være lagt ut for måling og påfølgende fløting. På land bak tømmeret vokser det fjellbjørk og ei enslig furu.
Dette fotografiet er hentet fra et arkiv der bildene i hovedsak er tatt av statens regionale skogforvaltere og medarbeidere fra skogdirektørens kontor (seinere Direktoratet for statens skoger og Statskog SF) i samband med befaringsreiser i forvaltningsdistriktene. Negativsamlinga, med samme nummerering, er også overlatt til museet, men mye mangler og noe er dårlig bevart, blant annet fordi opptakene i hovedsak er gjort på nitratfilm. Dette bildet har ikke bevart originalnegativ. I det fotografiske arkivmaterialet Norsk Skogmuseum har overtatt etter den statlige skogadministrasjonen finnes også et større antall diaskopier, samt originale positivkopier utenfor katalogsystemet, men med samme originalnummerering fra DSS. Samlinga omfatter dessuten et betydelig antall nyere positivkopier som er registrert på emne og person hos DSS, uten egne nummer.
Other informationArthur Klerck var født på Elvenes i Sør-Varanger som sønn av stedets lensmann. Etter å tatt underoffisersutdanning og gjennomgått Steinkjer skogskole tiltrådte en stilling som skogbetjent i Sør-Varanger i 1893. I perioden 1896-1905 kombinerte han denne stillingen med å være herredskasserer i hjembygda. I 1896 deltok han også i den norsk-russiske grensekommisjon. Fra 1903 til 1924 var han skogforvalter med Øst-Finnmark som embetsdristrikt. Deretter arbeidet han som fløtingsinspektør i Pasvikelva fram til 1938. Klerck behersket både finsk og samisk, noe som viste seg meget nyttig i det distriktet han arbeidet i. Klerck hadde også omfattende kunnskaper om reindriftsnæringa, og var aktiv i flere komitéer som arbeidet med norsk-finske avtaleforhold.
Regional tilhørighet: Øst-Finnmark
Aksesjon: 2001
(Dette bildet er fra ei samling som ble hentet til museet fra Statskogs lokaler i Namsos etter avtale med ledelsen der 18. januar 2001.)
Malmtømmer av beste kvalitet,slikt malmtømmer er svært ettertraktet, malmen er det mørke feltet inne i stokken,i noen områder i landet kaller mal malmen for al.Det ytterste laget mot barken er geitveden eller yteveden ,denne yteveden vil råtne, men malmen holder seg i århundreder.Nu i dag er slike stokker en sjeldenhet i mange skogsområder. I gamle dager var tiden for å felle tømmer to mnd før og to mnd etter vintersolverv,da er det minst vann i tømmeret og det er lett å arbeide med.
Arne Graven,
June 13, 2014
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».
Send an inquiry
Your message will be sent to Anno Norsk skogmuseum.
1 comment
Arne Graven, June 13, 2014
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».