Fløtingstømmer som har satt seg fast på steinskjær ved inngangen til de strykene i Pasvikelva som kalles Grensefoss. Ifølge påskrift på kartotekkortet dreier det seg om cirka 6000...
Dette fotografiet er hentet fra DSS-arkivet, der bildene i hovedsak er tatt av medarbeidere fra Skogdirektørens kontor (senere Direktoratet for statens skoger og Statskog SF) i sam ...
Dette fotografiet er hentet fra DSS-arkivet, der bildene i hovedsak er tatt av medarbeidere fra Skogdirektørens kontor (senere Direktoratet for statens skoger og Statskog SF) i samband med befaringsreiser i forvaltningsdistriktene. Negativsamlinga, med samme nummerering, er også overlatt til museet, men mye mangler og noe er dårlig bevart, blant annet fordi opptakene i hovedsak er gjort på nitratfilm. Dette bildet har ikke bevart originalnegativ. Det finnes også et større antall diaskopier, samt originale positivkopier utenfor katalogsystemet, men med samme originalnummerering fra arkivskaperne. Det fotografiske materialet Norsk Skogmuseum har overtatt fra den statlige skogetaten omfatter også et betydelig antall nyere positivkopier som er ordnet etter emner og personnavn hos hos arkivskaperne, uten opptaks- eller filmnummer.
Fløtingstømmer som har satt seg fast på steinskjær ved inngangen til de strykene i Pasvikelva som kalles Grensefoss. Ifølge påskrift på kartotekkortet dreier det seg om cirka 6000 stokker fra Pasvik Timber Co. I bakgrunnen skimter vi furuskogen på russisk side av grensa.
Fløtinga i Pasvikelva var lenge problematisk. Mesteparten av skogen i området var statseid. Det ble dels hogd og drevet fram av folk som hadde oppdrag for den offentlige skogetatens regning, dels av private som hadde kjøpt blinket statsskog på rot. Vanskelighetene begynte når tømmeret skulle fløtes. Pasvikelva hadde nemlig ikke fellesfløting. Når førstemann hadde slått sitt tømmer på vassdraget måtte alle andre, etter gammel sedvane, vente til vedkommende hadde kommet så langt at det ikke lenger var fare for at neste tømmerparti ville blandes med det fra første utislag. Og de som kom først i gang hadde det sjelden travelt, for de kunne regne med å få virket sitt framfløtet uansett. De som måtte vente opplevde derimot ofte at tømmeret deres fraus inne i isen, som på disse breddegrader legger seg tidlig. Også teknisk sett var fløtinga i Pasvikelva krevende. Vassdraget veksler nemlig mellom en serie stillestående vannspeil, der tømmeret lett ville bli liggende å drive i nordenvinden, som er så vanlig i denne regionen, og fossefall, hvor det lett satte seg fast. Fra og med 1921 ble det ansatt egen fløtingsinspektør for Pasvikelva. Staten bygde også fløterkoier langs vassdraget, og i 1922 fikk Pasvikelva sin første motoriserte varpebåt.
Dette fotografiet er hentet fra et arkiv der bildene i hovedsak er tatt av medarbeidere fra Skogdirektørens kontor (senere Direktoratet for statens skoger) i samband med befaringsreiser i forvaltningsdistriktene. Negativsamlinga, med samme nummerering, er også overlatt til museet, men mye mangler og noe er dårlig bevart, blant annet fordi opptakene i hovedsak er gjort på nitratfilm. Dette bildet har ikke bevart originalnegativ. I det fotografiske materialet Norsk Skogmuseum har overtatt etter den statlige skogadministrasjonen finnes også et større antall diaskopier, samt originale positivkopier utenfor katalogsystemet, men med samme originalnummerering fra DSS. Samlinga omfatter ellers et betydelig antall nyere positivkopier som er registrert på emne og person hos DSS, uten egne nummer.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».