Fløtingstømmer i Pasvikelva. Bildet er tatt ved et bredt elveparti, der en del stokker har satt seg fast på steinskjær i øverkant av et stryk.
Fløtinga i Pasvikelva var lenge pr...
Dette fotografiet er hentet fra DSS-arkivet, der bildene i hovedsak er tatt av medarbeidere fra Skogdirektørens kontor (senere Direktoratet for statens skoger) i samband med befari ...
Dette fotografiet er hentet fra DSS-arkivet, der bildene i hovedsak er tatt av medarbeidere fra Skogdirektørens kontor (senere Direktoratet for statens skoger) i samband med befaringsreiser i forvaltningsdistriktene. Negativsamlinga, med samme nummerering, er også overlatt til museet, men mye mangler og noe er dårlig bevart, blant annet fordi opptakene i hovedsak er gjort på nitratfilm. Dette bildet har ikke bevart originalnegativ. I det fotoarkivet Norsk Skogmuseum har overtatt fra den statlige skogetaten finnes også et større antall diaskopier, samt originale positivkopier utenfor katalogsystemet, men med samme originalnummerering fra arkivskaperne. Samlinga omfatter dessuten et betydelig antall nyere positivkopier som er registrert på emne og person hos arkivskaperne, uten egne referansenummer til opptak eller filmer.
Fløtingstømmer i Pasvikelva. Bildet er tatt ved et bredt elveparti, der en del stokker har satt seg fast på steinskjær i øverkant av et stryk.
Fløtinga i Pasvikelva var lenge problematisk. Mesteparten av skogen i området var statseid. Det ble dels hogd og drevet fram av folk som hadde oppdrag for den offentlige skogetatens regning, dels av private som hadde kjøpt blinket statsskog på rot. Vanskelighetene begynte når tømmeret skulle fløtes. Pasvikelva hadde nemlig ikke fellesfløting. Når førstemann hadde slått sitt tømmer på vassdraget måtte alle andre, etter gammel sedvane, vente til vedkommende hadde kommet så langt at det ikke lenger var fare for at neste tømmerparti ville blandes med det fra første utislag. Og de som kom først i gang hadde det sjelden travelt, for de kunne regne med å få virket sitt framfløtet uansett. De som måtte vente opplevde derimot ofte at tømmeret deres fraus inne i isen, som på disse breddegrader legger seg tidlig. Også teknisk sett var fløtinga i Pasvikelva krevende. Vassdraget veksler nemlig mellom en serie stillestående vannspeil, der tømmeret lett ville bli liggende å drive i nordenvinden, som er så vanlig i denne regionen, og fossefall, hvor det lett satte seg fast. Fra og med 18 mai 1921 - det året dette fotografiet ble tatt - ble det ansatt egen fløtingsinspektør for Pasvikelva. Staten bygde også fløterkoier langs vassdraget, og i 1922 fikk Pasvikelva sin første motoriserte varpebåt.
Dette fotografiet er hentet fra et arkiv der bildene i hovedsak er tatt av statens regionale skogforvaltere og medarbeidere fra skogdirektørens kontor i Landbruksdepartementet (seinere Direktoratet for statens skoger og Statskog SF) i samband med befaringsreiser i forvaltningsdistriktene. Negativsamlinga, med samme nummerering, er også overlatt til museet, men mye mangler og noe er dårlig bevart, blant annet fordi opptakene i hovedsak er gjort på nitratfilm. Dette bildet har ikke bevart originalnegativ. I det fotografiske materialet Norsk Skogmuseum har overtatt etter den statlige skogadministrasjonen finnes også et større antall diaskopier, samt originale positivkopier utenfor katalogsystemet, men med samme originalnummerering fra DSS. Samlinga omfatter dessuten et betydelig antall nyere positivkopier som er registrert på emne og person hos DSS, uten egne nummer.
Other informationArthur Klerck var født på Elvenes i Sør-Varanger som sønn av stedets lensmann. Etter å tatt underoffisersutdanning og gjennomgått Steinkjer skogskole tiltrådte en stilling som skogbetjent i Sør-Varanger i 1893. I perioden 1896-1905 kombinerte han denne stillingen med å være herredskasserer i hjembygda. I 1896 deltok han også i den norsk-russiske grensekommisjon. Fra 1903 til 1924 var han skogforvalter med Øst-Finnmark som embetsdristrikt. Deretter arbeidet han som fløtingsinspektør i Pasvikelva fram til 1938. Klerck behersket både finsk og samisk, noe som viste seg meget nyttig i det distriktet han arbeidet i. Klerck hadde også omfattende kunnskaper om reindriftsnæringa, og var aktiv i flere komitéer som arbeidet med norsk-finske avtaleforhold.
Regional tilhørighet: Øst-Finnmark
Aksesjon: 2001
(Dette bildet er fra ei samling som ble hentet til museet fra Statskogs lokaler i Namsos etter avtale med ledelsen der 18. januar 2001.)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».