• Fløtingstømmer i Pasvikelva.  Bildet er tatt ved et bredt elveparti, der en del stokker har satt seg fast på steinskjær i øverkant av et stryk. 

Fløtinga i Pasvikelva var lenge problematisk.  Mesteparten av skogen i området var statseid.  Det ble dels hogd og drevet fram av folk som hadde oppdrag for den offentlige skogetatens regning, dels av private som hadde kjøpt blinket statsskog på rot.  Vanskelighetene begynte når tømmeret skulle fløtes.  Pasvikelva hadde nemlig ikke fellesfløting.  Når førstemann hadde slått sitt tømmer på vassdraget måtte alle andre, etter gammel sedvane, vente til vedkommende hadde kommet så langt at det ikke lenger var fare for at neste tømmerparti ville blandes med det fra første utislag.  Og de som kom først i gang hadde det sjelden travelt, for de kunne regne med å få virket sitt framfløtet uansett.  De som måtte vente opplevde derimot ofte at tømmeret deres fraus inne i isen, som på disse breddegrader legger seg tidlig.  Også teknisk sett var fløtinga i Pasvikelva krevende.  Vassdraget veksler nemlig mellom en serie stillestående vannspeil, der tømmeret lett ville bli liggende å drive i nordenvinden, som er så vanlig i denne regionen, og fossefall, hvor det lett satte seg fast.  Fra og med 18 mai 1921 - det året dette fotografiet ble tatt - ble det ansatt egen fløtingsinspektør for Pasvikelva.  Staten bygde også fløterkoier langs vassdraget, og i 1922 fikk Pasvikelva sin første motoriserte varpebåt.
    Photo: Klerck, Arthur / Anno Norsk skogmuseum

Fløtingstømmer i Pasvikelva. Bildet er tatt ved et bredt elveparti, der en del stokker har satt seg fast på steinskjær i øverkant av et stryk. Fløtinga i Pasvikelva var lenge pr...

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to