Den eiendommen som ble hovedsete og administrasjonssenter fra Jarlsberg grevskap hette opprinnelig Sem – Sæheimr på gammalnorsk. Den ligger et par kilometer nord for Tønsberg sent ...
Den eiendommen som ble hovedsete og administrasjonssenter fra Jarlsberg grevskap hette opprinnelig Sem – Sæheimr på gammalnorsk. Den ligger et par kilometer nord for Tønsberg sentrum. Etter at middelalderbyen ble brent og ødelagt tidlig på 1500-tallet flyttet lensherren i denne regionen, Erik Urup, til Sem. Også hans etterfølgeren hans bodde på Sem. I 1671 fikk danske Peder Schumacher, som sto kongehuset nær og var adlet under navnet Griffenfeldt, skjøte på prostigodset i Tønsberg-regionen som kongehuset hadde tilegnet seg etter reformasjonen i 1530-åra. Med i denne handelen fulgte også eiendommen Sem, som den nye landherren kalte Griffenfeldtgård. To år seiere ble Griffenfeldt utnevnt til amtmann (fylkesmann) i Tønsberg uten boplikt i embetsdistriktet. Omtrent samtidig fikk han grevetittel. I praksis betydde dette at Griffenfeldt fikk rett til skatter og avgifter fra innbyggerne i grevskapet, som strakte seg fra Drammen i nord til Stokke i sør, og at han fikk rett til å utnevne sivile og geistlige embetsmenn i grevskapet. Som talsmann for ei franskvennlig linje i militærpolitikken tapte Griffenfeldt kampen om kongens gunst mot aktører som gikk inn for en allianse med Nederland, og etter dette ble han av sine rivaler i kongens nærmeste krets beskyldt for bestikkelser og landsforræderi. Konsekvensen ble at han ble fradømt tittel, eiendommer og satt i livsvarig fengsel på Munkholmen ved Trondheim. Eiendommene hans i Vestfold ble tilbakeført til kongehuset. I 1678 kjøpte Larvik-greven Ulrik Fredrik Gyldenløve det jordegodset Griffenfeldt hadde hatt. Alt fem år seinere solgte han eiendommene igjen, antakelig fordi han hadde pådratt seg vel stor gjeld. Det var i Gyldenløves tid at eiendommen først ble kalt Jarlsberg. Den neste eieren, holsteinske Gustav Wilhelm von Wedel, overtok godset med grevelige rettigheter. Sem eller Jarlsberg hovedgård var i utgangspunktet ikke var noen spesielt stor eiendom, men Wedel fortsatte Griffenfeldts og Gyldenløves bestrebelser på å gjøre den til et verdig herresete ved å arrondere den med flere naboeiendommer. Gustav Wilhelm von Wedel fikk også bygd en lang enetasjes murbygning på eiendommen, som han på grunn viktige embeter andre steder i det dansk-norske riket, blant annet som stattholder i Oldenburg, knapt bodde i. Dette skal ha vært første «byggetrinn» i den slottsliknende hovedbygningen som finnes på eiendommen i dag. Etter Gustav Wilhelm von Wedel gikk Jarlsberggodset og grevetittelen gikk deretter i arv fra slektledd til slektledd i Wedel-familien. Stortinget vedtok en lov som opphevet adelskapet i 1821, og den siste grev Wedel Jarlsberg døde i 1893. Hovedgården fikk deretter status som stamhus for familien Wedel Jarlsberg. Eiendommen er med 2 935 dekar dyrket mark en av Norges største jordbrukseiendommer. I tillegg kommer en stor park, drøyt 2 000 dekar skog, samt en del festetomter.
Jarlsberg hovedgård sett fra parken. Dam med øy, der det står en benk mellom to blomsterbed, i forgrunnen. Plenflater mot den monumentale hovedbygningen, som er omgitt av til dels store lauvtrær på begge sider.
Bebyggelsen på Jarlsberg hovedgård ble ødelagt ved en brann i 1682, mens Ulrik Fredrik Gyldenløve eide godset. Den neste eieren, Gustav Wilhelm von Wedel, startet bygginga av et firefløyet steinslott i en etasje, etter dansk herregårdsmønster. Dette bygningskomplekset skal ha vært ferdig i 1701. Sønnesønnen Frederik Christian Otto Wedel bygde på to etasjer på hovedfløyen i sør. Han fikk også innredet også en stor riddersal som strekker seg gjennom 2. og 3. etasje midtpartiet på denne bygningsdelen. Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg bygde om hele slottet i empirestil etter at han ble greve i 1811. Arbeidet ble utført etter tegninger av den danske arkitekten Johan Gerhard Løser. Han formet eksteriøret med joniske frontispiser, som siden har preget eksteriøret. Innvendig ble riddersalen restaurert, og det ble innredet en såkalt kolonnesal i første etasje. I forbindelse med denne moderniseringa ble den daværende nordfløyen ble revet, og borggården framsto deretter som en åpen firkant. Hovedbygningen ble fredet 1939. Den danske gartneren Engelhardt Flastrup skal ha hatt hovedansvaret for en Versailes-inspirert park som ble opparbeidet ved Jarlsberg hovedgård omkring 1720. I 1840-åra skal den ha blitt modernisert og gitt en mindre streng og symmetrisk engelsk stil. Denne parkstilen ble videreført, noe vi også ser på dette fotografiet.
En kort oppsummering av noen hovedtrekk i Jarlsberg hovedgårds historie finnes under fanen «Opplysninger».
Title"Jarlsberg hovedgård. Sett fra parken." (Innskrift på kartotekkort med opplimt kopi av fotografiet.)
Dette fotografiet er hentet fra et arkiv der bildene i hovedsak er tatt av statens regionale skogforvaltere og medarbeidere fra skogdirektørens kontor (Skogdirektoratet, seinere Direktoratet for statens skoger og Statskog SF) i samband med befaringsreiser i forvaltningsdistriktene. Negativsamlinga, med samme nummerering, er også overlatt til museet, men mye mangler og noe er dårlig bevart, blant annet fordi opptakene i hovedsak er gjort på nitratfilm. Dette bildet har bevart originalt glassplatenegativ (ca. 10 X 12, 5 cm). I arkivet etter funksjonærene i den offentlige skogforvaltningen finnes også et større antall diaskopier, samt originale positivkopier utenfor katalogsystemet, men med samme originalnummerering fra DSS. Samlinga omfatter dessuten et betydelig antall nyere positivkopier som er registrert på emne og person hos DSS, uten egne nummer.
Aksesjon: 2001
(Dette bildet er fra ei samling som ble hentet til museet fra Statskogs lokaler i Namsos etter avtale med ledelsen der 18. januar 2001.)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».