«Fra Saltdal statsskoger. Junkerdalsurens begynnelse, Ølfjell i bakgrunnen.»
I årsberetningen for Landsforeningen for naturfredning i Norge fra 1928 står det følgende om det første formelle vernet vegetasjonen i Junkerdalsura ble underlagt:
«JUNKERDALSURA
...
I årsberetningen for Landsforeningen for naturfredning i Norge fra 1928 står det følgende om det første formelle vernet vegetasjonen i Junkerdalsura ble underlagt:
«JUNKERDALSURA
I årsberetningen for 1927 er det nevnt at Landsforeningen hadde søkt Landbruksdepartementet om at en rekke navnlig opregnede planter måtte bli fredet i trakten Junkerdalsura – Båtfjell i Saltdal, Nordland. Denne sak er nu bragt i orden. Der er gjort en mindre endring i begrensningen av området, idet et stykke som omfattet privat grunn ikke er medtatt. Området ligger nu i sin helhet på statens grunn.
Fredningen er fastslått ved kgl. res. av 8. mars 1928, som bestemmer at de i en vedlagt – av professor Wille og overlærer Dyring forfattet – fortegnelse anførte planter, som vokser på en nærmere «betegnet strekning i Saltdal statsskoger i Saltdal herred skal være fredet mot innsamling og ødeleggelse. Grensen er beskrevet i overensstemmelse med den på kartskissen avlagte.
Fredningsvedtaket er tinglest og bekjentgjort på vanlig måte. Skogforvalteren, som bor på gården Skogjord [eg. Storjord] ved feltets sydvestre hjørne (se kartskissen) er gjennem skogdirektøren tilstillet en del avskrifter av de fredede planter og en del trykk av kartskissen. Han er av skogdirektøren pålagt å opsette fornøde plakater og ha tilsyn med fredningen.
Det tilføies at Landsforeningen i sommer fikk anledning til i en Bodø-avis å redegjøre for så vel Røsvassholmen som Bekkenesholmen og Junkerdalsura i en ganske rikt illustrert artikkel.
Om Junkerdalsura har dosent Hanna Resvoll-Holmsen skrevet en avhandling som trykkes i Norsk geografisk tidsskrift. Denne avhandling følger som særtrykk med Naturfredningsforeningens årsberetning.»
Fra Junkerdalsura i Saltdal kommune i Nordland. Fotografiet viser et elvelandskap der Junkerdalselva går i stryk gjennom et ravinelandskap, altså med høye, steile fjellskrenter på begge sider. Nederst mot elveløpet er det en bratt skråning med utraste løsmasser. Der hvor det åpenbart er ei stund siden forrige ras, har det åpenbart vært grobotn for bjørkeskog. Langsmed elvekanten, i de utraste massene, har man opparbeidet en enkel kjøreveg. Sjølve elveløpet går, som nevnt, i stryk og preges ellers av en del oppstikkende steinblokker, noe som må ha gjort det vanskelig å fløte ved og tømmer her.
Det første formelle vernet av vegetasjon i Junkerdalsura ble vedtatt ved kongelig resolusjon av 8. mars 1928, etter at botanikerne Johan Nordal Fischer Wille (1858-1924) og Johan Peder Michael Dyring (1877-1924) hadde kartlagt artene. Fredninga skjedde i forståelse med den statlige skogetaten, som forvaltet grunneierinteressene (jfr. informasjon under fanen «Opplysninger». I nyere tid (antakelig i 2002) er det vedtatt at 13 725 dekar i Junkerdalsura skal forvaltes som naturreservat. Målet for dette vernevedtaket er å bevare ei skogsli, fra dalbotnen opp mot snaufjellet, med naturlig flora og fauna, og medde økologiske prosessene som preger et slikt miljø. Den helt spesielle kalkbjørkeskogen her nevnes som et viktig element i naturreservatet.
Title
«Fra Saltdal statsskoger. Junkerdalsurens begynnelse, Ølfjell i bakgrunnen.» (Innskrift på kartotekkort fra den statlige skogadministrasjonen med opplimt kopi av biledet)
Original
Dette fotografiet er hentet fra et arkiv der bildene i hovedsak er tatt av statens regionale skogforvaltere og medarbeidere fra skogdirektørens kontor i Landbruksdepartementet (senere Direktoratet for statens skoger og Statskog SF) i samband med befaringsreiser i forvaltningsdistriktene. Negativsamlinga, med samme nummerering, er også overlatt til museet, men mye mangler og noe er dårlig bevart, blant annet fordi opptakene i hovedsak er gjort på nitratfilm. Dette bildet har bevart originalnegativ (nitrat) med format 12,2 X 17,2 centimeter. Det fotografiske arkivet etter det statlige skogtilsynet inneholder også et større antall diaskopier, samt originale positivkopier utenfor katalogsystemet, men med samme originalnummerering fra DSS. Samlinga omfatter dessuten et betydelig antall nyere positivkopier som er registrert på emne og person hos DSS, uten egne nummer.
1 comment
Arild S. Ellefsen, January 18, 2013
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».