• Moastøa sagbruk og høvleri i Målselv i Troms.  Fotografiet er tatt fra strandsteinene ved Målselva, som var tilførselsåre for tømmer til bruket.  Vi ser  saghusets langvegg mot vassdraget.  Bygningen var oppført i bordkledd bindingsverk på pyramideformete pilarer av betong.  Den hadde store vinduer, som gav dagslysinnsig i produksjonslokalene.  Ved den ene gavlen (til venstre i dette bildet) var det bygd en kjerrat som tok tømmer fra vassdraget opp til saginnretningene i annet etasjeplan.  Kjerraten kvilte på kraftige bukker av rundtømmer.  Sentralt på den nevnte langveggen var det ei renne som var ført gjennom veggen i annen etasje og ut, muligens for kapp og annet avfall.  Vi skimter også et kjerratliknende skråplan langs denne veggen.  Til høyre i bildet ser vi et bordkledd skur, muligens for hunved, som kunne brukes som energivirke.

I 1915 rapporterte skogforvalteren i Troms følgende:  «Jeg har trodd, at øvre Maalselvens 6 vandsager fuldt ud skulde kunne dække behovet for skur.  Naar undtages staveskjæring, foregaar det deroppe ikke forædling til utførsel, kun til eget bruk, gaardsbruk.  Tilsynelatende er der dog mangel.  En utenbygds motorsag har nemlig de par siste vintre hat stadig arbeide deroppe.  Dette trods for den lange transport av oljen og kostbar leie.»  Han mente at sagbrukskapasiteten var for liten, men at det villle komme flere «motorsagbruk».  Det skjedde imidlertid ikke i den hastigheten skogforvalteren hadde forestilt seg.  I 1918 meldte han at «Mangelen paa sagbruk blir mer og mer følelig.  Det har vakt almindelig glede innen Målselven, at staten akter å anlegge sagbruk i dalen.»  Påfølgende høst ble arbeidet påbegynt.  I juni 1920 startet man bygginga av sjølve saghuset med sagmester Ole A. Pedersen fra Revel-saga i Mo som sakkyndig ekspert.  Arbeidet gikk i rykk og napp, for det tok tid å få de tunge maskinene som skulle settes inn i bygningen før veggene ble kledd med panel fram til sagtomta.  Monteringa av lokomobilen, som skulle gi kraft til maskinene, var det John Reiersen fra Målselv som sto for.  Han ble, på grunn av sin tekniske innsikt, ansatt som sagmester.  Anlegget sto ferdig seinhøstes 1920.  Det besto av to sirkelsager, stavsag, kløyvesag og høvel, samt to kappsager, ei i sagbruket og ei i høvleriet.  Prøvedrift ble igangsatt seinhøstes i 1920.  Etableringa av sagbruket på Moastøa førte til at tømmeret fra de statlige skogene i Målselv i mindre grad enn tidligere ble omsatt som rundvirke ved auksjoner på Fleskkroken.  Virket ble i hovedsak bearbeidet til trelast på Moastøa før det ble omsatt.  De statlige skogfunksjonærene reduserte også sine utvisninger på rot i skogene til lokalbefolkningen, og forutsatte at de i stedet kjøpte ferdig trelast fra materialtomtene ved Moastøa til en overkommelig pris.  Noen unntak ble gjort for folk som bodde avsides til, langt fra sagbruket.  Poenget bak etableringa av dette anlegget var å bidra til ei bedre økonomisk utnytting av knappe skogressurser.  Bruket tok også skuroppdrag for private.
    Photo: Opsahl, Waldemar / Anno Norsk skogmuseum

Moastøa sagbruk og høvleri i Målselv i Troms. Fotografiet er tatt fra strandsteinene ved Målselva, som var tilførselsåre for tømmer til bruket. Vi ser saghusets langvegg mot vas...

Add a comment or suggest edits

For å publisere en offentlig kommentar på objektet velger du «Skriv en kommentar». For å sende en henvendelse direkte til museet velger du «Send en henvendelse».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to