• Dette fotografiet viser en mann under et furutre som er sterkt skadd ved at skudd og barnåler - treets assimilasjonsapparat - er vekkgnagd.  Bildet skal være tatt i Lyngen i Troms i 1907, da fotografen, skogforvalter Ivar Ruden observerte betydelige skogskader, med storfugl, gnagere og barfrost fra oktober til jul som de viktigste årsakene.  I dette tilfellet skal det ha vært «klatremus» som var skadegjører.  Dette ordet brukes i Norge som en fellesbetegnelse på tre musearter: Klatremus (Clethrionomys glareolus), rødmus (Clethrionomys rutilus) og gråsidemus (Clethrionomys rufocanus).  Klatremus forekommer nordover til Salten i Norge.  Gråsidemusa er antakelig den mest utbredte smågnageren i Nord-Norge, hvor den helst lever i barskog og i bjørkeskogsbeltet.  Den er imidlertid en forholdsvis dårlig klatrer.  Også rødmusa finnes nordpå.  Klatremusartene lever i hovedsak på vegetabilsk føde, og særlig klatremus og rødmus har forkjærlighet for de mest næringsrike plantedelene, som frø, knopper og bær. 

I 1904 skrev lederen for det statlige Nordlandske skoginspektorat, Axel Hagemann (1856-1907) følgende om museherjinger i den landsdelen han hadde tilsynsansvar for:

«Nede i Saltdalens statsskoge var småfuruen mangesteds stygt herjet av klattremusens angreb.  Grene og skud var afbidte, de laa i store dynger under trærne.  Barken var urørt, kun endeknoppen afspist.  Undertiden, især paa kraftige ungtrær, var dog barken afgnavet paa selver topskuddet.  Det viste sig da paa lang afstand lig et hvidt lys.  Skaden var gruppevis, ikke jevnt fordelt over skogen.  Den var ganske betragtelig større end jeg vinteren 1903 anslog den til.  Paa en enkelt flæk fandt jeg over 100 smaafuruer aldeles afribbede, uden en eneste gjensiddende gren, uden en grøn barnaal – dræbte med bare dyngevis liggende under trærne.  Ogsaa i Bejeren og i Misværmarken skal smaafuruen have lidt meget ved musegnav.  
Hertil saa man forholdsvis lidet opgjennem Tromsø amt, det har atter vist sig at den af smaagnaverne anrettede skade paa furuen koncentrerer sig i de omkring polarkredsen liggende skoge.  
Jeg var der i begyndelsen af mai.  Endnu for et par uger siden havde skogforvalteren truffet aldeles friskt musegnav.  Nu saaes intet til skadedyret.  Da sneen gik af marken, blev det borte.  Det samme var tilfældet med lemænen, hvoraf dog nylig dræbte individer fandtes rundt om paa veine. 

Førend vi slipper klattremusen, kan nævnes, at den undertiden ogsaa angriber birk.  Det hænder, at man vaar og høst – i den tid træet staar uden løv – helst under mer fritstaaende, ældre Birketrær, finder marken tæt bestrøet med afbidte grenspidse.  Jeg har længe spekuleret paa, hvem gjerningsmanden her kunde være.  Finderne nævnte en mystisk fugl «Bombalodde», som det ikke lykkedes mig at faa nærmere rede paa.  Senere har jeg fra paalidelige mænd, der selv har seet det, faaet besked om, at det er klattremusen, som her har været ude. »
    Photo: Ruden, Ivar Martin / Anno Norsk skogmuseum
  • Dette fotografiet viser en mann under et furutre som er sterkt skadd ved at skudd og barnåler - treets assimilasjonsapparat - er vekkgnagd.  Bildet skal være tatt i Lyngen i Troms i 1907, da fotografen, skogforvalter Ivar Ruden observerte betydelige skogskader, med storfugl, gnagere og barfrost fra oktober til jul som de viktigste årsakene.  I dette tilfellet skal det ha vært «klatremus» som var skadegjører.  Dette ordet brukes i Norge som en fellesbetegnelse på tre musearter: Klatremus (Clethrionomys glareolus), rødmus (Clethrionomys rutilus) og gråsidemus (Clethrionomys rufocanus).  Klatremus forekommer nordover til Salten i Norge.  Gråsidemusa er antakelig den mest utbredte smågnageren i Nord-Norge, hvor den helst lever i barskog og i bjørkeskogsbeltet.  Den er imidlertid en forholdsvis dårlig klatrer.  Også rødmusa finnes nordpå.  Klatremusartene lever i hovedsak på vegetabilsk føde, og særlig klatremus og rødmus har forkjærlighet for de mest næringsrike plantedelene, som frø, knopper og bær. 

I 1904 skrev lederen for det statlige Nordlandske skoginspektorat, Axel Hagemann (1856-1907) følgende om museherjinger i den landsdelen han hadde tilsynsansvar for:

«Nede i Saltdalens statsskoge var småfuruen mangesteds stygt herjet av klattremusens angreb.  Grene og skud var afbidte, de laa i store dynger under trærne.  Barken var urørt, kun endeknoppen afspist.  Undertiden, især paa kraftige ungtrær, var dog barken afgnavet paa selver topskuddet.  Det viste sig da paa lang afstand lig et hvidt lys.  Skaden var gruppevis, ikke jevnt fordelt over skogen.  Den var ganske betragtelig større end jeg vinteren 1903 anslog den til.  Paa en enkelt flæk fandt jeg over 100 smaafuruer aldeles afribbede, uden en eneste gjensiddende gren, uden en grøn barnaal – dræbte med bare dyngevis liggende under trærne.  Ogsaa i Bejeren og i Misværmarken skal smaafuruen have lidt meget ved musegnav.  
Hertil saa man forholdsvis lidet opgjennem Tromsø amt, det har atter vist sig at den af smaagnaverne anrettede skade paa furuen koncentrerer sig i de omkring polarkredsen liggende skoge.  
Jeg var der i begyndelsen af mai.  Endnu for et par uger siden havde skogforvalteren truffet aldeles friskt musegnav.  Nu saaes intet til skadedyret.  Da sneen gik af marken, blev det borte.  Det samme var tilfældet med lemænen, hvoraf dog nylig dræbte individer fandtes rundt om paa veine. 

Førend vi slipper klattremusen, kan nævnes, at den undertiden ogsaa angriber birk.  Det hænder, at man vaar og høst – i den tid træet staar uden løv – helst under mer fritstaaende, ældre Birketrær, finder marken tæt bestrøet med afbidte grenspidse.  Jeg har længe spekuleret paa, hvem gjerningsmanden her kunde være.  Finderne nævnte en mystisk fugl «Bombalodde», som det ikke lykkedes mig at faa nærmere rede paa.  Senere har jeg fra paalidelige mænd, der selv har seet det, faaet besked om, at det er klattremusen, som her har været ude. »
    Photo: Ruden, Ivar Martin / Anno Norsk skogmuseum

"Fra Lyngen: Furu snauklippet av klatremus"

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to