100
Fjellandskap i nærheten av Dødesvatnet (Devddaasjárvi) i Målselv kommune i Troms. Fotografen har stått nede i ei li med kameraet vendt oppover en bakkestråning der en del cirka meterhøye, lyse bjørkestammer uten greiner og topper trer klart fram mot et bakgrunnsteppe av mørkere markvegetasjon. Til venstre i bildet aner vi hvordan en del trerester, antakelig også greiner og topper fra de nevnte bjørketrærne, er kastet sammen i ei rekke, antakelig som et gjerde for beitende reinsdyr. Like oppunder bakkekammen, øverst i bildet, ser vi det kjegleformete skjelettet etter et telt. Ifølge en innskrift på kartotekkortet Landbruksdepartementets skogkontor hadde til dette fotografiet skal landskapet, med de skamferte trærne, være preget av svenske reindriftssamers bruk. Det er åpenbart at fotografen, skogfunksjonæren Hilbert Helgesen, har oppfattet det han så så vandalisme overfor den sårbare ressursen bjørkeskogene i fjellbandet var. Helgesen og andre aktører i den norske skogadministrasjonen mente at slike inngrep bidro til å senke skoggrensa i området, noe han fant problematisk ut fra sitt ressurssyn. Reindriftssamene på sin side hadde antakelig tilpasset landskapet sine behov, som migrerende reindriftsfolk. Fotografiet er tatt i forbindelse med ei av flere befaringer som ble avviklet i samband med en norsk-svensk strid om skogbehandlinga til samer som hadde vinterbosteder i Sverige, men sommerbeiter på norsk side av riksgrensa. Fra svensk side var man opptatt av å bagatellisere de konsekvensene samenes og reinsdyras bruk av den stedlige bjørke- og furuskogen fikk, mens de norske skogfunksjonærene som var involvert i denne saken hevdet at virksomheten gjorde store innhogg i naturressursene, noe som blant annet innebar senking av skoggrensa i klimafølsomme miljøer. Helgesen samarbeidet med den norske skogforvalteren Ivar Ruden, som i 1911 publiserte ei lita bok med tittelen «Fremstilling av en del av den skade som de svenske flytlapper og ren har voldt på skogen i Tromsø Amt». Året etter ble Ruden og Helgesen imøtegått av jägmästare Anders Harald Holmgren i en utgivelse han kalte «Studier öfver nordligaste Skandinaviens björkskogar». Agnar Barth, som publiserte boka «De svenske flytlappers skogødelæggelser i Tromsø Amt og disses følger for skogenes nuværende beskaffenhet og utstrækning» i 1915, var mer på linje med Ruden og Helgesen.
Photo: Helgesen, Hilbert / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo