-
Photo: Ruden, Ivar Martin / Anno Norsk skogmuseum
«Samlingsgjerde i Børingshøla, Dyrøy herred»
Dette fotografiet er gjengitt på side 50 i Ivar Rudens publikasjon «Fremstilling av en del av den skade som de svenske flytlapper og ren har voldt på skogen i Tromsø amt» fra 1911. ...
Dette fotografiet er gjengitt på side 50 i Ivar Rudens publikasjon «Fremstilling av en del av den skade som de svenske flytlapper og ren har voldt på skogen i Tromsø amt» fra 1911. Ruden beskrev denne forholdene ved denne lokaliteten slik:
«I Børingsfjeldene ligger for tiden 3 lappefamilier. Første del av sommeren ligger de med sine telter ved veien i Skøelvdalen, mens reinen streifer hist og her. Nogen større skade paa skogen utover den, som deres gjeteflok gjør og utover, hvad der gaar med deres brændeforbruk, gjør lapperne dog ikke paa denne tid.
Længer ud paa sommeren, paa den tid, da renen melkes, flytter de baade med bosdtader og ren til «Børingshøla», et dalføre, der strækker sig nordøstover fra gaarden Langbakken. Her har de opført sine utallige samlingsgjerder. Hele den flate brede dal er avskoget paa en længere strækning (ca. 200 ha. ) I det fotograferte gjærde er der vel 30 læs (kjørelæs) bjerkeved. (Ca. 12 favne 5/4 alen lang ved). »
About the object
- IdentifierDSS.0312
- Avbildet stedNorge Troms Dyrøy Børingshøla
- Specific subject termsSamisk Reindrift Gjerde
-
Subject
Samlingsgjerde for tamrein i Børingshøla i Dyrøy i Troms, fotografert i 1909. Samlingsgjerdene ble lagd for å samle reinen om høsten, når innblandete dyr fra andre flokker med annet eierskap skulle skilles ut, og ellers i året når simlene skulle skilles ut for mjølking. Tidlig på 1900-tallet, da dette fotografiet ble tatt, var skikken med å mjølke reinsdyrsimlene i ferd med å forsvinne, og etter den tid har samlingsgjerdene stort sett vært bygd med henblikk på å ha innhegninger som gjorde det overkommelig å skille dyr med ulike eiermerker. Samlingsgjerdene hadde gjerne to rom, et stort for den flokken det skulle foretas utskilling fra, og et mindre for utskilte dyr. Mellom de to rommene måtte det være en liten åpning, som lett kunne lukkes mens skillingsarbeidet pågikk. I tillegg var det gjerne et traktformet ledegjerde inn mot det største rommet. Når samene bygde slike gjerder hogg de bjørketrær som i ukvistet tilstand ble stablet på hverandre i en drøy meters høyde. Noen barket trærne før de ble lagt i slike gjerder, andre gjorde det ikke. Barket bjørk holdt seg lenger under åpen himmel enn ubarket bjørkevirke. Nedbrytingsprosessene gikk uansett nokså raskt. Innhegninger av denne typen ble vanligvis brukt bare to-tre år, fordi dyra da hadde en tendens til å sky plassen og fordi opptråkket jord blandet med ekskrementer fra dyra gjorde innhegningene til sleipe og vanskelige arbeidsplasser for samene. Ved bytte av samlingsgjerdeplass i samme område var det vanlig å gjenbruke de materialene som hadde holdt seg best. Det trengtes likevel stadig mye fersk bjørk til slike konstruksjoner, og det vanlige var å flytte noe nærmere brukbar bjørkeskog enn det forestående gjerdet. De forstkyndige anså slike gjerder for å være de mest virkeskrevende konstruksjonene i samenes byggetradisjoner.
Dette fotografiet ble brukt som eksempel på hvordan reindriftssamisk aktivitet forårsaket avskoging i Ivar Rudens publikasjon «Fremstilling av en del av den skade som de svenske flytlapper og ren har voldt på skogen i Tromsø amt» fra 1911, se fanen «Andre opplysninger».
- Title«Samlingsgjerde i Børingshøla, Dyrøy herred» (Innskrift på kartotekkort med opplimt kopi av fotografiet.)
- Type Photograph
Send an inquiry
Your message will be sent to Anno Norsk skogmuseum.
1 comment
Tor-Magnus Seglsten, March 28, 2013
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».