100
Engareal med skog i bakgrunnen. Fotografiet skal være fra Tana i Øst-Finnmark. Det er antakelig tatt fra en veg som var skilt fra det nevnte engaeralet ved hjelp av et piggtrådgjerne. Inne på enga sto det rekker av bjørkerajker med sdtåltrådstrenger på. antakelig hesjer, brukt til å tørke gras som skulle bli til høy, vinterfôr for buskapen. Det fotografen som har tatt fotografiet har vært opptatt av er imidlertid skogen i bakgrunnen. På kartotekkortet har han skrevet «Teigehugst. De lysere striper i bakgrunnen er hugne teiger. "Mellemteigene" er mørkere.» Akkurat dette er det vanskelig å skjelne på den bevarte versjonen av fotografiet, men bildeteksten vitner i hvert fall om forsøk med dette avvirkningsprinsippet. Teighogst var tidlig på 1900-tallet den gjengse betegnelsen på det som seinere har vært kalt «snauhogst». I skogforvalter Agnar Barths «Skogbrukslære» (1905-utgaven) står det: «Ved denne Hugstform venter man, at Hugstfladens Besaaning skal besørges af den omkringstaaende Skog. Selve Hugstfladen blottes derfor samtidig for alle ældre Trær og ryddiggjøres tillige for enkeltvis forekommende yngre Stammer eller mulig opkommen spredt Eftervækst, da disse Træer paa Grund af siun frie Stilling alene vil komme til at vokse ud til grovkvistede, vidkronede, lidet nytbare Stammer.»
Photo: Klerck, Arthur / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo