Engareal med skog i bakgrunnen. Fotografiet skal være fra Tana i Øst-Finnmark. Det er antakelig tatt fra en veg som var skilt fra det nevnte engaeralet ved hjelp av et piggtrådgjer ...
Engareal med skog i bakgrunnen. Fotografiet skal være fra Tana i Øst-Finnmark. Det er antakelig tatt fra en veg som var skilt fra det nevnte engaeralet ved hjelp av et piggtrådgjerne. Inne på enga sto det rekker av bjørkerajker med sdtåltrådstrenger på. antakelig hesjer, brukt til å tørke gras som skulle bli til høy, vinterfôr for buskapen. Det fotografen som har tatt fotografiet har vært opptatt av er imidlertid skogen i bakgrunnen. På kartotekkortet har han skrevet «Teigehugst. De lysere striper i bakgrunnen er hugne teiger. "Mellemteigene" er mørkere.» Akkurat dette er det vanskelig å skjelne på den bevarte versjonen av fotografiet, men bildeteksten vitner i hvert fall om forsøk med dette avvirkningsprinsippet.
Teighogst var tidlig på 1900-tallet den gjengse betegnelsen på det som seinere har vært kalt «snauhogst». I skogforvalter Agnar Barths «Skogbrukslære» (1905-utgaven) står det: «Ved denne Hugstform venter man, at Hugstfladens Besaaning skal besørges af den omkringstaaende Skog. Selve Hugstfladen blottes derfor samtidig for alle ældre Trær og ryddiggjøres tillige for enkeltvis forekommende yngre Stammer eller mulig opkommen spredt Eftervækst, da disse Træer paa Grund af siun frie Stilling alene vil komme til at vokse ud til grovkvistede, vidkronede, lidet nytbare Stammer.»
Engareal med skog i bakgrunnen. Fotografiet skal være fra Tana i Øst-Finnmark. Det er antakelig tatt fra en veg som var skilt fra det nevnte engaeralet ved hjelp av et piggtrådgjerne. Inne på enga sto det rekker av bjørkerajker med sdtåltrådstrenger på. antakelig hesjer, brukt til å tørke gras som skulle bli til høy, vinterfôr for buskapen. Det fotografen som har tatt fotografiet har vært opptatt av er imidlertid skogen i bakgrunnen. På kartotekkortet har han skrevet «Teigehugst. De lysere striper i bakgrunnen er hugne teiger. "Mellemteigene" er mørkere.» Akkurat dette er det vanskelig å skjelne på den bevarte versjonen av fotografiet, men bildeteksten vitner i hvert fall om forsøk med dette avvirkningsprinsippet.
Teighogst var tidlig på 1900-tallet den gjengse betegnelsen på det som seinere har vært kalt «snauhogst». I skogforvalter Agnar Barths «Skogbrukslære» (1905-utgaven) står det: «Ved denne Hugstform venter man, at Hugstfladens Besaaning skal besørges af den omkringstaaende Skog. Selve Hugstfladen blottes derfor samtidig for alle ældre Trær og ryddiggjøres tillige for enkeltvis forekommende yngre Stammer eller mulig opkommen spredt Eftervækst, da disse Træer paa Grund af siun frie Stilling alene vil komme til at vokse ud til grovkvistede, vidkronede, lidet nytbare Stammer.»
Dette fotografiet er hentet fra et arkiv der bildene i hovedsak er tatt av statens regionale skogforvaltere og medarbeidere fra Skogdirektørens kontor i Landbruksdepartementet (seinere Direktoratet for statens skoger og Statskog SF) i samband med befaringsreiser i forvaltningsdistriktene. Negativsamlinga, med samme nummerering, er også overlatt til museet, men mye mangler og noe er dårlig bevart, blant annet fordi opptakene i hovedsak er gjort på nitratfilm. Dette bildet har ikke bevart originalnegativ. Det fotografiske arkivet etter det statlige skogtilsynet inneholder også et større antall diaskopier, samt originale positivkopier utenfor katalogsystemet, men med samme originalnummerering fra DSS. Samlinga omfatter dessuten et betydelig antall nyere positivkopier som er registrert på emne og person hos DSS, uten egne nummer.
Other informationArthur Klerck var født på Elvenes i Sør-Varanger som sønn av stedets lensmann. Etter å tatt underoffisersutdanning og gjennomgått Steinkjer skogskole tiltrådte en stilling som skogbetjent i Sør-Varanger i 1893. I perioden 1896-1905 kombinerte han denne stillingen med å være herredskasserer i hjembygda. I 1896 deltok han også i den norsk-russiske grensekommisjon. Fra 1903 til 1924 var han skogforvalter med Øst-Finnmark som embetsdristrikt. Deretter arbeidet han som fløtingsinspektør i Pasvikelva fram til 1938. Klerck behersket både finsk og samisk, noe som viste seg meget nyttig i det distriktet han arbeidet i. Klerck hadde også omfattende kunnskaper om reindriftsnæringa, og var aktiv i flere komitéer som arbeidet med norsk-finske avtaleforhold.
Regional tilhørighet: Øst-Finnmark
Aksesjon: 2001
(Dette fotografiet inngår i ei samling som ble hentet til museet fra Statskogs lokaler i Namsos etter avtale med ledelsen der 18. januar 2001.)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».