Tømmeropplaget til statens sagbruk ved Elvenes i Sør-Varanger kommune i Finnmark, fotografert i 1922. Vi ser (i forgrunnen) to menn som ser ut over ei vik der det lå tett i tett m...
Det var Andreas Christensen Bergerud fra Søndre Land som anla et lite, lokomobildrevet sagbruk ved Elvenes, antakelig i 1902. Før den tid hadde mye av skurlastproduksjonen fra de ...
Det var Andreas Christensen Bergerud fra Søndre Land som anla et lite, lokomobildrevet sagbruk ved Elvenes, antakelig i 1902. Før den tid hadde mye av skurlastproduksjonen fra de aller nordligste skogene i Norge foregått ved handskur. På samme tid ble det også anlagt to andre småsagbruk i Øst-Finnmark. Staten eide mesteparten av skogen i regionen, og disponerte ett av disse brukene, som lå ved ved Bjørnevatn. Sommeren 1920 kjøpte staten både Elvenes-saga og de tilstøtende jordeiendommene Elvenes og Bekkevoll. Sagbruket omfattet på dette tidspunktet, i tillegg til produksjonsanlegget, ei arbeiderbrakke med fem rom og kjøkken. Administrasjonen ble i første omgang overlatt til skogforvalter Arthur Klerck, som bodde på garden Elvenes. Han fikk snart tak i en bestyrer, som flyttet inn i borgstua på Elvenes. Også sagbrukskontoret lå i denne bygningen. Da staten kjøpte Elvenesbruket var skognæringene inne i en veritabel høykonjunktur, og flere posisjonerte seg. Det fantes tre private sagbruk i Sør-Varanger, hvorav riktignok bare det som tilhørte gruveselskapet A/S Sydvaranger var i drift. Men selskapet A/S Pasvik Timber Co. var i ferd med å reise et storsagbruk med åtte sagrammer ved Kirkenes. Men også staten satset stort. Det ble først bygd ytterligere ei brakke med fire soverom, kjøkken og spisesal med plass til 490 personer (1920-21). Umiddelbart deretter startet arbeidet med å reise en bestyrerbolig, som også hadde plass til sagbrukskontoret (ferdig 1922). I tillegg til å levere vanlig skurlast, startet Elvenessaga i 1922 produksjon av hus, som ble laftet opp på sagbrukstomta. Deretter ble tømmeret merket og demontert, og transportert til kjøperne sammen med det som hørte til av golvbord, himlingsmaterialer, listverk, dører, papp og beslag. Noe av dette produktspekteret ble hentet fra statens to andre store sagbruk nordafjells, Revelen i Rana og Nesbruket i Vefsn. Sannsynligvis er det et ferdighus fra denne produksjonen vi ser til høyre i dette bildet. Bedriften produserte også fiskekasser. Det året dette fotografiet ble tatt ble sagbruket og høvleriet på Elvenes drevet med ei bemanning som svingte mellom 20 og 56 medarbeidere, avhengig av sesong. Elvenes sagbruk og høvleri ble overtatt av de tyske okkupasjonsstyrkene under 2. verdenskrig, og russiske styrker trengte inn fra øst høsten 1944 ble bruket, i likhet med annen bebyggelse i denne regionen, brent og ødelagt. Etter krigen var det spesielt stort behov for trelast til gjenoppbyggingsarbeidet i denne regionen. Staten ville bygge ny sag, men ettersom fløtinga på vassdraget måtte opphøre med de nye grenserelasjonene som oppsto etter krigen, skjedde ikke gjenoppbygginga på Elvenes, men i Kirkenes.
Tømmeropplaget til statens sagbruk ved Elvenes i Sør-Varanger kommune i Finnmark, fotografert i 1922. Vi ser (i forgrunnen) to menn som ser ut over ei vik der det lå tett i tett med innlensete furustokker, som tydeligvis var fløtet nedover Pasvikdalføret til Bøkfjorden, der det nevnte sagbruket lå i den sonen hvor ferskvann møtte saltvann. Her lenset man inn fløtingstømmeret og lot det ligge lagret i vann, inntil det skulle opp på sagbruket på bakkekammen ovenfor for å bli videreforedlet til trelast. Transporten fra den innlensete tømmerreservoaret opp til sagbruket ble besørget ved hjelp av en kjerrat, som vi ser i strandsona på dette fotografiet.
En kort, generell historikk om dette sagbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Dette fotografiet er hentet fra et arkiv der bildene i hovedsak er tatt av statens regionale skogforvaltere og medarbeidere fra skogdirektørens kontor i Landbruksdepartementet (seinere Direktoratet for statens skoger og Statskog SF) i samband med befaringsreiser i forvaltningsdistriktene. Negativsamlinga, med samme nummerering, er også overlatt til museet, men mye mangler og noe er dårlig bevart, blant annet fordi opptakene i hovedsak er gjort på nitratfilm. Dette bildet har ikke bevart originalnegativ. Det fotografiske arkivet etter det statlige skogtilsynet inneholder også et større antall diaskopier, samt originale positivkopier utenfor katalogsystemet, men med samme originalnummerering fra DSS. Samlinga omfatter dessuten et betydelig antall nyere positivkopier som er registrert på emne og person hos DSS, uten egne nummer.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».