Elvenes sagbruk. A. Elvenes gård. B. Sagbruksbestyrerboligen. C. Arbeiderbarakke.»
Fra Elvenes sagbruk, nederst i Pasvikdalføret i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Fotografiet er tatt vinteren 1922. Det viser hvordan sagbruket er plassert i bjørkeskogsbeltet mot ...
Fra Elvenes sagbruk, nederst i Pasvikdalføret i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Fotografiet er tatt vinteren 1922. Det viser hvordan sagbruket er plassert i bjørkeskogsbeltet mot en fjellrygg bakenfor. Vassdraget og lensa, som var hovedårsaken til at staten fra 1920 og framover satset på å utvikle et sagbruk her, ser vi derimot ikke. Fotografen har markert tre bygninger med bokstaver på bildeflata eller i dennes utkant. Bokstaven A er plassert over det stedet der Elvenes gard lå. Denne garden var embetsbolig for skogforvalteren i Øst-Finnmark, den administrasjonsenheten som forvaltet sagbruket og bidro med mesteparten av tømmerråstoffet. Bokstaven B er plassert over taket på sagbruksbestyrerboligen, som også huset sagbrukskontorene. Denne bygningen ble reist etter tegninger av arkitekt Lorentz Ree fra Kristiania, og den var helt ny da dette bildet ble tatt. Til venstre i bildet ser vi hjørnet av sagbruksarbeiderbrakka.
Det var Andreas Christensen Bergerud fra Søndre Land som anla et lite, lokomobildrevet sagbruk ved Elvenes omkring. Staten eide mesteparten av skogen i regionen, og disponerte et lite sagbruk ved Bjørnevatn. Sommeren 1920 kjøpte staten både Elvenes-saga og de tilstøtende jordeiendommene Elvenes og Bekkevoll. Sagbruket omfattet på dette tidspunktet, i tillegg til produksjonsanlegget, ei arbeiderbrakke med fem rom og kjøkken. Administrasjonen ble i første omgang overlatt til skogforvalter Arthur Klerck, som bodde på garden Elvenes. Han fikk snart tak i en bestyrer, som flyttet inn i borgstua på Elvenes. Også sagbrukskontoret lå i denne bygningen. Da staten kjøpte Elvenesbruket var skognæringene inne i en veritabel høykonjunktur, og flere posisjonerte seg. Det fantes tre private sagbruk i Sør-Varanger, hvorav riktignok bare det som tilhørte gruveselskapet A/S Sydvaranger var i drift. Men selskapet A/S Pasvik Timber Co. var i ferd med å reise et storsagbruk med åtte sagrammer ved Kirkenes. Men også staten satset stort. Det ble først bygd ytterligere ei brakke med fire soverom, kjøkken og spisesal med plass til 490 personer (1920-21). Umiddelbart deretter startet arbeidet med å reise en bestyrerbolig, som også hadde plass til sagbrukskontoret (ferdig 1922). I tillegg til å levere vanlig skurlast, tok startet Elvenessaga i 1922 produksjon av hus, som ble laftet opp på sagbrukstomta. Deretter ble tømmeret merket og demontert, og transportert til kjøperne sammen med det som hørten til av golvbord, himlingsmaterialer, listverk, dører, papp og beslag. Noe av dette produktspekteret ble hentet fra statens to andre store sagbruk nordafjells, Revelen i Rana og Nesbruket i Vefsn. Elvenes sagbruk og høvleri ble overtatt av de tyske okkupasjonsstyrkene under 2. verdenskrig, og russiske styrker trengte inn fra øst høsten 1944 ble bruket, i likhet med annen bebyggelse i denne regionen, brent og ødelagt. Etter krigen var det spesielt stort behov for trelast til gjenoppbyggingsarbeidet i denne regionen. Staten ville bygge ny sag, men ettersom fløtinga på vassdraget måtte opphøremed de nye grenserelasjonene som oppsto etter krigen, skjedde ikke gjenoppbygginga på Elvenes, men i Kirkenes.
Fra Elvenes sagbruk, nederst i Pasvikdalføret i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Fotografiet er tatt vinteren 1922. Det viser hvordan sagbruket er plassert i bjørkeskogsbeltet mot en fjellrygg bakenfor. Vassdraget og lensa, som var hovedårsaken til at staten fra 1920 og framover satset på å utvikle et sagbruk her, ser vi derimot ikke. Fotografen har markert tre bygninger med bokstaver på bildeflata eller i dennes utkant. Bokstaven A er plassert over det stedet der Elvenes gard lå. Denne garden var embetsbolig for skogforvalteren i Øst-Finnmark, den administrasjonsenheten som forvaltet sagbruket og bidro med mesteparten av tømmerråstoffet. Bokstaven B er plassert over taket på sagbruksbestyrerboligen, som også huset sagbrukskontorene. Denne bygningen ble reist etter tegninger av arkitekt Lorentz Ree fra Kristiania, og den var helt ny da dette bildet ble tatt. Til venstre i bildet ser vi hjørnet av sagbruksarbeiderbrakka.
Det var Andreas Christensen Bergerud fra Søndre Land som anla et lite, lokomobildrevet sagbruk ved Elvenes omkring. Staten eide mesteparten av skogen i regionen, og disponerte et lite sagbruk ved Bjørnevatn. Sommeren 1920 kjøpte staten både Elvenes-saga og de tilstøtende jordeiendommene Elvenes og Bekkevoll. Sagbruket omfattet på dette tidspunktet, i tillegg til produksjonsanlegget, ei arbeiderbrakke med fem rom og kjøkken. Administrasjonen ble i første omgang overlatt til skogforvalter Arthur Klerck, som bodde på garden Elvenes. Han fikk snart tak i en bestyrer, som flyttet inn i borgstua på Elvenes. Også sagbrukskontoret lå i denne bygningen. Da staten kjøpte Elvenesbruket var skognæringene inne i en veritabel høykonjunktur, og flere posisjonerte seg. Det fantes tre private sagbruk i Sør-Varanger, hvorav riktignok bare det som tilhørte gruveselskapet A/S Sydvaranger var i drift. Men selskapet A/S Pasvik Timber Co. var i ferd med å reise et storsagbruk med åtte sagrammer ved Kirkenes. Men også staten satset stort. Det ble først bygd ytterligere ei brakke med fire soverom, kjøkken og spisesal med plass til 490 personer (1920-21). Umiddelbart deretter startet arbeidet med å reise en bestyrerbolig, som også hadde plass til sagbrukskontoret (ferdig 1922). I tillegg til å levere vanlig skurlast, tok startet Elvenessaga i 1922 produksjon av hus, som ble laftet opp på sagbrukstomta. Deretter ble tømmeret merket og demontert, og transportert til kjøperne sammen med det som hørten til av golvbord, himlingsmaterialer, listverk, dører, papp og beslag. Noe av dette produktspekteret ble hentet fra statens to andre store sagbruk nordafjells, Revelen i Rana og Nesbruket i Vefsn. Elvenes sagbruk og høvleri ble overtatt av de tyske okkupasjonsstyrkene under 2. verdenskrig, og russiske styrker trengte inn fra øst høsten 1944 ble bruket, i likhet med annen bebyggelse i denne regionen, brent og ødelagt. Etter krigen var det spesielt stort behov for trelast til gjenoppbyggingsarbeidet i denne regionen. Staten ville bygge ny sag, men ettersom fløtinga på vassdraget måtte opphøremed de nye grenserelasjonene som oppsto etter krigen, skjedde ikke gjenoppbygginga på Elvenes, men i Kirkenes.
TitleElvenes sagbruk. A. Elvenes gård. B. Sagbruksbestyrerboligen. C. Arbeiderbarakke.» (Innskrift på kartotekkort fra den statlige skogadministrasjonen med opplimt kontaktkopi av fotografiet.)Fotografs tittel
Dette fotografiet er hentet fra et arkiv der bildene i hovedsak er tatt av statens regionale skogforvaltere og medarbeidere fra skogdirektørens kontor i Landbruksdepartementet (seinere Direktoratet for statens skoger og Statskog SF) i samband med befaringsreiser i forvaltningsdistriktene. Negativsamlinga, med samme nummerering, er også overlatt til museet, men mye mangler og noe er dårlig bevart, blant annet fordi opptakene i hovedsak er gjort på nitratfilm. Dette bildet har ikke bevart originalnegativ. Det fotografiske arkivet etter det statlige skogtilsynet inneholder også et større antall diaskopier, samt originale positivkopier utenfor katalogsystemet, men med samme originalnummerering fra DSS. Samlinga omfatter dessuten et betydelig antall nyere positivkopier som er registrert på emne og person hos DSS, uten egne nummer.
Aksesjon: 2001
(Dette bildet er fra ei samling som ble hentet til museet fra Statskogs lokaler i Namsos etter avtale med ledelsen der 18. januar 2001.)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».