«Pasvikdalføret statsskoger. Stabburet på Nesheim skogvoktergård.»
Fra gardstunet på skogvoktergarden Nesheim i Pasvikdalføret i Finnmark. Fotografiet viser først og fremst stabburet, et laftehus med rektangulært grunnplan og som kviler på fire s ...
Fra gardstunet på skogvoktergarden Nesheim i Pasvikdalføret i Finnmark. Fotografiet viser først og fremst stabburet, et laftehus med rektangulært grunnplan og som kviler på fire stabber, plassert under kryssingspunktene for tømmerveggene. Her har tømmermennene valgt en sinklaftløsning. Inngangsdøra befinner seg på den gavlveggen som vender mot fotografen, litt inntrukket under det tømrete røstet. Ei lita tretrapp fører opp mot plattingen foran inngangsdøra. I snøen foran stabburet ligger en pulk med undersida oppovervendt, antakelig med henblikk på at den ikke skulle fylles av snø om det kom nedbør. I forgrunnen ser vi hjørnet av en annen sinklaftet bygning. I snøen på bakken ligger det et par trekasser og ei sinkbøtte.
Den gamle skogvoktergarden Nesheim ble herjet av brann 16. april 1909. Bebyggelsen var forsikret for 1 650 kroner. Ettersom mulighetene for å drive jordbruk ved skogvokterboligen hadde vist seg vanskelige, bestemte etaten at skogvoktergarden skulle gjenoppbygges ved Galgonjarg, cirka tre kilometer fra det opprinnelige anlegget. Gjenoppbygginga tok tid. Først i 1911 var det «nye Nesheim» ferdig. Anlegget skal ifølge skogvalteren i distriktet ha fått en noe «større stil» enn det som ble ødelagt av brann, noe som også forklarer at byggekostnadene oversteg både den nevnte brannforsikringssummen og budsjettet på 1 800 kroner. Endelig byggesum ble 2 112, 03 kroner. Stabburet på bildet er altså bygd i 1910-1911, og det var følgelig bare to-tre år gammelt da dette fotografiet ble tatt.
Fra gardstunet på skogvoktergarden Nesheim i Pasvikdalføret i Finnmark. Fotografiet viser først og fremst stabburet, et laftehus med rektangulært grunnplan og som kviler på fire stabber, plassert under kryssingspunktene for tømmerveggene. Her har tømmermennene valgt en sinklaftløsning. Inngangsdøra befinner seg på den gavlveggen som vender mot fotografen, litt inntrukket under det tømrete røstet. Ei lita tretrapp fører opp mot plattingen foran inngangsdøra. I snøen foran stabburet ligger en pulk med undersida oppovervendt, antakelig med henblikk på at den ikke skulle fylles av snø om det kom nedbør. I forgrunnen ser vi hjørnet av en annen sinklaftet bygning. I snøen på bakken ligger det et par trekasser og ei sinkbøtte.
Den gamle skogvoktergarden Nesheim ble herjet av brann 16. april 1909. Bebyggelsen var forsikret for 1 650 kroner. Ettersom mulighetene for å drive jordbruk ved skogvokterboligen hadde vist seg vanskelige, bestemte etaten at skogvoktergarden skulle gjenoppbygges ved Galgonjarg, cirka tre kilometer fra det opprinnelige anlegget. Gjenoppbygginga tok tid. Først i 1911 var det «nye Nesheim» ferdig. Anlegget skal ifølge skogvalteren i distriktet ha fått en noe «større stil» enn det som ble ødelagt av brann, noe som også forklarer at byggekostnadene oversteg både den nevnte brannforsikringssummen og budsjettet på 1 800 kroner. Endelig byggesum ble 2 112, 03 kroner. Stabburet på bildet er altså bygd i 1910-1911, og det var følgelig bare to-tre år gammelt da dette fotografiet ble tatt.
Title
«Pasvikdalføret statsskoger. Stabburet på Nesheim skogvoktergård.» (Innskrift på kartotekkort fra den statlige skogetaten med opplimt kontaktkopi av fotografiet.)
Fotografs tittel
Dette fotografiet er hentet fra et arkiv der bildene i hovedsak er tatt av statens regionale skogforvaltere og medarbeidere fra skogdirektørens kontor i Landbruksdepartementet (seinere Direktoratet for statens skoger og Statskog SF) i samband med befaringsreiser i forvaltningsdistriktene. Negativsamlinga, med samme nummerering, er også overlatt til museet, men mye mangler og noe er dårlig bevart, blant annet fordi opptakene i hovedsak er gjort på nitratfilm. Dette bildet har ikke bevart originalnegativ. Det fotografiske arkivet etter det statlige skogtilsynet inneholder også et større antall diaskopier, samt originale positivkopier utenfor katalogsystemet, men med samme originalnummerering fra DSS. Samlinga omfatter dessuten et betydelig antall nyere positivkopier som er registrert på emne og person hos DSS, uten egne nummer.
Other information
Arthur Klerck var født på Elvenes i Sør-Varanger som sønn av stedets lensmann. Etter å tatt underoffisersutdanning og gjennomgått Steinkjer skogskole tiltrådte en stilling som skogbetjent i Sør-Varanger i 1893. I perioden 1896-1905 kombinerte han denne stillingen med å være herredskasserer i hjembygda. I 1896 deltok han også i den norsk-russiske grensekommisjon. Fra 1903 til 1924 var han skogforvalter med Øst-Finnmark som embetsdristrikt. Deretter arbeidet han som fløtingsinspektør i Pasvikelva fram til 1938. Klerck behersket både finsk og samisk, noe som viste seg meget nyttig i det distriktet han arbeidet i. Klerck hadde også omfattende kunnskaper om reindriftsnæringa, og var aktiv i flere komitéer som arbeidet med norsk-finske avtaleforhold.
Regional tilhørighet: Øst-Finnmark
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».