Photo:
Høegh-Omdal, Oskar David
/
Anno Norsk skogmuseum
Bjørkebestand i Goskama-skogen ved Eibyelva i Alta i Finnmark. Fotografiet ble tatt i 1927, året før den statlige skogforvaltningen bestemte at et 25 hektar stort skogområde på de...
I årsmeldinga fra Landsforeningen for naturfredning i Norge fra 1928 finner vi følgende informasjon om det vernet Goskama-skogen ble underlagt på dette tidspunktet:
«GOSKAMA SKOG ...
I årsmeldinga fra Landsforeningen for naturfredning i Norge fra 1928 finner vi følgende informasjon om det vernet Goskama-skogen ble underlagt på dette tidspunktet:
«GOSKAMA SKOG (NASJONALPARK) I ALTA, FINNMARK
Med skrivelse av 12. september 1928 har skogdirektøren underrettet Landsforeningen om at der av statens skog i Alta er fredet et ca. 25 hektar stort skogstykke på østsiden av Eibyelva av Goskama skog, ca. 25 km. syd for Bossekop, se kartskissen.
Skogforvalteren har beskrevet grensen således: «Mot nord grenser fredningsfeltet til skogvesenets innkjøpte eiendom Eibyforsmoen og til utløpet av Langvassbekken. Mot øst mot fjellfoten. Mot syd og vest til Eibyelva. Det bemerkes at grensen mot øst er sterkt markert i terrenget. Feltet er beliggende ca. 100 m. o. h.» Videre anføres: «Skogbestanden er følgende: som hovedbestand optrer furu og bjerk – enten i blanding eller hver for sig. Dessuten fins spredte forekomster av asp, hegg og or. Der forekommer ikke nogen særlig store dimensjoner. Heller ikke har jeg påtruffet nogen særlig merkelige trær. Skogen må nærmest betegnes som gjennemsnittsskog.»
Skogen har forøvrig allerede vært spart i lengere tid og fredningen har i 1910 vært kunngjort for befolkningen, som derfor også kaller den «nasjonalparken». I en skrivelse av 21. desember 1910 ha skogforvalteren angående det nu formelt fredede skogstykke indberettet: «Skogbestanden består av en blanding av bjerk og furu, vesentlig gammel skog, der kun ganske ubetydelig har vært berørt av øksen. Gjenveksten er ytterst sparsom. Gjenveksten er ytterst sparsom. Terrenget er flatt med en del fordypninger efter gamle elveløp. Jordsmonnet består av sand og grus med et tynt mulddekke. Bunnvegetasjonen utgjøres av lyng og gress. Av forekommende viltsorter kan nevnes rype, hare, rev samt til dels bjørn. - - Adkomsten er lett om vinteren og om sommeren når elven er liten, men ytterst besværlig når elven er stor.»
Skogdirektøren har pålagt skogforvalteren å bekjentgjøre fredningen i aviser og ved opslag, som bør inneholde kartriss over strekningen. I marken skal der foretas tydelig avgrensning av fredningsfeltet og i ytterkantene opsettes fredningsskilter med passende avstand.»
Subject
Bjørkebestand i Goskama-skogen ved Eibyelva i Alta i Finnmark. Fotografiet ble tatt i 1927, året før den statlige skogforvaltningen bestemte at et 25 hektar stort skogområde på dette stedet skulle fredes for skogbruksaktiviteter. Dette var - for sin tid - en spesiell vernesak, i og med at det meste som ble fredet på denne tida var enkelttrær, som skilte seg fra de omkringstående i kraft av sin form eller størrelse. Om dette bestandet skrev statens skogforvalter i området: «Der forekommer ikke nogen særlig store dimensjoner. Heller ikke har jeg påtruffet nogen særlig merkelige trær. Skogen må nærmest betegnes som gjennemsnittsskog.» Her var det altså en vanlig skog, typisk for denne regionen, med furu og bjørk som dominerende arter, som skulle skjermes for menneskelige inngrep. Vedtaket som ble gjort i 1928 var for øvrig produkt av en gammel idé, som den statlige skogforvaltningen i området hadde innvidd lokalbefolkningen i alt omkring 1910. Verneområdet gikk følgelig allerede under navnet «Nasjonalparken».
Dette fotografiet er hentet fra et arkiv der bildene i hovedsak er tatt av statens regionale skogforvaltere og medarbeidere fra skogdirektørens kontor (seinere Direktoratet for statens skoger og Statskog SF) i samband med befaringsreiser i forvaltningsdistriktene. Negativsamlinga, med samme nummerering, er også overlatt til museet, men mye mangler og noe er dårlig bevart, blant annet fordi opptakene i hovedsak er gjort på nitratfilm. Dette bildet har ikke bevart originalnegativ. Det fotografiske arkivet etter det statlige skogtilsynet inneholder også et større antall diaskopier, samt originale positivkopier utenfor katalogsystemet, men med samme originalnummerering fra DSS. Samlinga omfatter dessuten et betydelig antall nyere positivkopier som er registrert på emne og person hos DSS, uten egne nummer.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».