Statens sagbruk på Elvenes, ved Pasvikelvas utløp i Bøkfjorden, i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Fotografiet ble tatt en vinterdag i 1932, fra en posisjon på vannet utenfor sagb...

About the object

• IdentifierDSS.0153
• Avbildet stedNorge Finnmark Sør-Varanger Øst-Finnmark Elvenes
• Specific subject termsSagbruk Trelastproduksjon Vassdrag
• Subject

  Statens sagbruk på Elvenes, ved Pasvikelvas utløp i Bøkfjorden, i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Fotografiet ble tatt en vinterdag i 1932, fra en posisjon på vannet utenfor sagbruket. Vi ser sagbruksbygningene med en bakenforliggende fjellrygg. Landskapet var, med unntak av de bratteste fjellskrentene, dekt av et tynt snølag.

  Det var Andreas Christensen Bergerud fra Søndre Land som anla et lite, lokomobildrevet sagbruk ved Elvenes, antakelig i 1902. Før den tid hadde mye av skurlastproduksjonen fra de aller nordligste skogene i Norge foregått ved handskur. På samme tid ble det også anlagt to andre småsagbruk i Øst-Finnmark. Staten eide mesteparten av skogen i regionen, og disponerte ett av disse brukene, som lå ved ved Bjørnevatn. Sommeren 1920 kjøpte staten både Elvenes-saga og de tilstøtende jordeiendommene Elvenes og Bekkevoll. Sagbruket omfattet på dette tidspunktet, i tillegg til produksjonsanlegget, ei arbeiderbrakke med fem rom og kjøkken. Administrasjonen ble i første omgang overlatt til skogforvalter Arthur Klerck, som bodde på garden Elvenes. Han fikk snart tak i en bestyrer, som flyttet inn i borgstua på Elvenes. Også sagbrukskontoret lå i denne bygningen. Da staten kjøpte Elvenesbruket var skognæringene inne i en veritabel høykonjunktur, og flere posisjonerte seg. Det fantes tre private sagbruk i Sør-Varanger, hvorav riktignok bare det som tilhørte gruveselskapet A/S Sydvaranger var i drift. Men selskapet A/S Pasvik Timber Co. var i ferd med å reise et storsagbruk med åtte sagrammer ved Kirkenes. Men også staten satset stort. Det ble først bygd ytterligere ei brakke med fire soverom, kjøkken og spisesal med plass til 490 personer (1920-21). Umiddelbart deretter startet arbeidet med å reise en bestyrerbolig, som også hadde plass til sagbrukskontoret (ferdig 1922). I tillegg til å levere vanlig skurlast, tok startet Elvenessaga i 1922 produksjon av hus, som ble laftet opp på sagbrukstomta. Deretter ble tømmeret merket og demontert, og transportert til kjøperne sammen med det som hørten til av golvbord, himlingsmaterialer, listverk, dører, papp og beslag. Noe av dette produktspekteret ble hentet fra statens to andre store sagbruk nordafjells, Revelen i Rana og Nesbruket i Vefsn. Sannsynligvis er det et ferdighus fra denne produksjonen vi ser til høyre i dette bildet. Bedriften produserte også fiskekasser. Det året dette fotografiet ble tatt ble sagbruket og høvleriet på Elvenes drevet med ei bemanning som svingte mellom 20 og 56 medarbeidere, avhengig av sesong. Elvenes sagbruk og høvleri ble overtatt av de tyske okkupasjonsstyrkene under 2. verdenskrig, og russiske styrker trengte inn fra øst høsten 1944 ble bruket, i likhet med annen bebyggelse i denne regionen, brent og ødelagt. Etter krigen var det spesielt stort behov for trelast til gjenoppbyggingsarbeidet i denne regionen. Staten ville bygge ny sag, men ettersom fløtinga på vassdraget måtte opphøremed de nye grenserelasjonene som oppsto etter krigen, skjedde ikke gjenoppbygginga på Elvenes, men i Kirkenes.

• Type Photograph