Skogvokterboligen ved Skogfoss i Pasvikdalføret, Sør-Varanger kommune i Øst-Finnmark, den gang omtalt med det finske navnet Mennika. Skogvoktergarden ble bygd like i nærheten av fossen. Fotografiet er antakelig tatt mot slutten av vinteren 1913. Det lå fortsatt snø på bakken, men bakkekammen skogvokterboligen lå på var snøfri. På den snødekte flata i forgrunnen ser vi også en del snøbare hauger, muligens husdyrgjødsel som var utkjørt på sledeføre, og som skulle spres og nedmyldes når våren kom. Skogvokterboligen var en laftekonstruksjon med rektangulært grunnplan. Det var åpenbart primært første etasje som hadde boligfunksjoner, men vinduene i gavlveggen tyder på at det kan ha vært et rom og kanskje et par alkover i loftsetasjen også. Fra husveggen mot et par furutrær til venstre for denne skimtes ei klessnor der det hang klær til tørk. Ved husnova, der klessnora har sitt ene forankringspunkt, skimter vi også noen menneskeskikkelser. Til høyre, bak bygningen, varier et norsk flagg i frisk vind.
Skogfoss (Mennika) ligger på statens grunn, i det som lenge gikk under betegnelsen Øst-Finnmark skogforvaltning. Staten hadde imidlertid ingen husvær i området, men skogforvalteren i området hadde tillatt en kjøpmann ved navn Hans Petter Figenschou (1827-1915) å ta tømmer til ei hytte for jakt- og fiskeaktiviteter ved Skogfossen i Pasvikelva. Den sto ulåst og kunne brukes av alle og enhver, men var ikke noe brukbart vinterhus. I slutten av 1890-åra konstaterte skogforvalteren i Øst-Finnmark at det var behov for ei ny skogstue i disse traktene. Etter hundreårsskiftet ble det ansatt skog- og grensevoktere som skulle bosette seg i dette området. I 1903 ble det bygd boliger til disse funksjonærene - «Skogly» og «Næsheim» - begge med kjøkkenstuer, kammers og to kvistrom. Så vel funksjonærstillingene som de enkle embetsboligene ble til som et spleiselag mellom Justisdepartementet (grensevokterfunksjonene) og Landbruksdepartementet (skogvokterfunksjonene). Til begge eiendommene ble det lagt jordarealer som kunne grøftes og overflatedyrkes til engarealer, slik at beboerne kunne holde beitedyr, og dermed bli noenlunde sjølforsynte med mjølk og kjøtt. Skog- og grensevokterne betalte ikke husleie, men måtte belage seg på åbodstakst når de eventuelt sluttet i stillingene sine og flyttet. I 1910 ble det oppført en tredje skogvoktergard her ved Skogfoss, den vi ser våningshuset fra på dette fotografiet. I tillegg til denne bygningen besto anlegget av fjøs, stall og stabbur, som vi ikke ser på dette fotografiet. Fjøset var ei ombygd fløterstue som ble flyttet til Skogfoss. De andre bygningene ble oppført at tømmer som ble hogd i de omkringliggende statsskogene. Byggekostnadene ble cirka 2 100 kroner. Skogforvalteren måtte konstatere at byggearbeidet var «tildels mindre godt utført». I 1912 ble anlegget komplettert med ei badstue. Året etter fikk loftsrommet i våningshuset et ovn, som antakelig gjorde det beboelig også vinterstid. I 1917-18, altså etter at dette fotografiet var tatt, ble det bygd ny driftsbygning, med fjøs, stall og låve på skogvoktergarden.
Gudmund Gjetmundsen (jfr. SJF-F.005625) var antalelig den første skogfunksjonæren som bodde på Skogfoss. Sjølve fossen ble tørrlagt ved bygginga av Skogfoss kraftverk i 1964.
Photo:
Klerck, Arthur
/
Anno Norsk skogmuseum