Et skogshusvær i øvre del av Pasvikdalføret i Finnmark. Fotografiet er tatt på litt distanse i april måned i 1907. Det lå fortsatt snø på marka, men den hadde brånt under ei furu til venstre i forgrunnen og omkring en stubbe sentralt i bildeflata. Skogstua eller koia i bakgrunnen er en rektangulær laftekontstruksjon med dør i gavlenden, og med torvtekket saltak. Foran inngangen ser vi to menn og fire-fem reinsdyr, antakelig kjørerein. Ved det ene hjørnet av huset er det også oppstilt et par ski. Skogshusværet ligger på ei åpent areal i et flatt lende med forholdsvis glissen furuvegetasjon.
I en tekst som er påført den statlige skogadministrasjonens kartotekkort for dette motivet (jfr. rubrikken «Tittel») har man kalt dette skogshusværet for «Klercks Minde». Det er vel grunn til å anta at dette var et ironiserende navn på dette enkle husværet. Det er nærliggende av anta at navnet refererer til en av to Klerck-karer som hadde posisjoner i statens skogforvaltning i denne delen av Finnmark. Magnus Christian Falsen Klerck (1817-1891) var lensmann, skogfut, poståpner og gardbruker på eiendommen Elvenes i Sør-Varanger. Hans sønn Arthur Klerck (1866-1943) gikk tok skogskoleutdanning i Steinkjer, og ble skogtilsynsmann i hjemtraktene etter at han hadde gjort det. I 1903 ble han utnevnt til skogforvalter i Øst-Finnmark, en posisjon man ellers vanligvis måtte ha høgskoleutdanning og forstkandidateksamen for å få. Arthur Klerck var skogforvalter i 20 år, fram til 1923. Han søke, i en alder av 57 år, avskjed fra skogforvalterstillingen med henvisning til at han hadde sviktende helse. Han fortsatte likevel å arbeide for skogbruket i Øst-Finnmark, blant annet som fløtingsinspektør i Pasvikdalføret.
I en rapport fra 1908-1909 er «Klercks minde» betegnet med et samisk- eller finskklingende navn, «Nauoutsouando-stuen».
På moderne kart (2014) er navnet «Klercks minde» registrert som stedsnavn i bygdelaget Eiby i Alta.
Photo:
Ielstrup, Henrik Jacob
/
Anno Norsk skogmuseum