Skogvokterboligen Skogly i Pasvikdalen. Fotografiet er tatt på seinvinteren, fra en posisjon i terrenget nedenfor bruket, der det vokste spredte furu- og bjørketrær. En mann - an ...
Skogvokterboligen Skogly i Pasvikdalen. Fotografiet er tatt på seinvinteren, fra en posisjon i terrenget nedenfor bruket, der det vokste spredte furu- og bjørketrær. En mann - antakelig beboeren - sto på den hardtrampete stien opp mot Nesheim. Ellers ser vi våningshuset, en laftet, enetasjes bygning med seinempirevinduer og torvtekket saltak. Til høyre skimter vi en driftsbygning, som var delvis torvtekket og delvis bordtekket.
Skogly ble bygd i 1903, som bolig for en nyansatt skog- og grensevokter. Bruket lå like ved innsjøen Vagatim og bare om lag 500 meter fra en annen skog- og grensevokterbolig, Nesheim (jfr. DSS.0005). Begge de to plassene ble bygd med våningshus, fjøs, stall og løe. Ettersom grensevokteroppgavene var en politifunksjon som var underlagt Justisdepartementet, mens skogvokterfunksjonen var underlagt Landbruksdepartementets skogavdeling, ble funksjonærboligene bygd som et spleiselag mellom de to departementene. I 1904 ble det også bygd et stabbur til forrådshus ved de to funksjonærboligene. Skog- og grensevokterne hadde anledning til å dyrke litt jord omkring tunene sine, men klimaet innebar begrensninger for hva som kunne dyrkes. Brukerne betalte ikke husleie, men måtte belage seg på å svare åbot - erstatning for skader som kunne oppstå på grunn av forsømt vedlikehold når de etter hvert flyttet fra brukene sine igjen.
Skogvokterboligen Skogly i Pasvikdalen. Fotografiet er tatt på seinvinteren, fra en posisjon i terrenget nedenfor bruket, der det vokste spredte furu- og bjørketrær. En mann - antakelig beboeren - sto på den hardtrampete stien opp mot Nesheim. Ellers ser vi våningshuset, en laftet, enetasjes bygning med seinempirevinduer og torvtekket saltak. Til høyre skimter vi en driftsbygning, som var delvis torvtekket og delvis bordtekket.
Skogly ble bygd i 1903, som bolig for en nyansatt skog- og grensevokter. Bruket lå like ved innsjøen Vagatim og bare om lag 500 meter fra en annen skog- og grensevokterbolig, Nesheim (jfr. DSS.0005). Begge de to plassene ble bygd med våningshus, fjøs, stall og løe. Ettersom grensevokteroppgavene var en politifunksjon som var underlagt Justisdepartementet, mens skogvokterfunksjonen var underlagt Landbruksdepartementets skogavdeling, ble funksjonærboligene bygd som et spleiselag mellom de to departementene. I 1904 ble det også bygd et stabbur til forrådshus ved de to funksjonærboligene. Skog- og grensevokterne hadde anledning til å dyrke litt jord omkring tunene sine, men klimaet innebar begrensninger for hva som kunne dyrkes. Brukerne betalte ikke husleie, men måtte belage seg på å svare åbot - erstatning for skader som kunne oppstå på grunn av forsømt vedlikehold når de etter hvert flyttet fra brukene sine igjen.
Dette fotografiet er hentet fra et arkiv der bildene i hovedsak er tatt av medarbeidere fra Skogdirektørens kontor (senere Direktoratet for statens skoger) i samband med befaringsreiser i forvaltningsdistriktene. Negativsamlinga, med samme nummerering, er også overlatt til museet, men mye mangler og noe er dårlig bevart, blant annet fordi opptakene i hovedsak er gjort på nitratfilm. Dette bildet har ikke bevart originalnegativ. Det fotografiske arkivet etter det statlige skogtilsynet inneholder også et større antall diaskopier, samt originale positivkopier utenfor katalogsystemet, men med samme originalnummerering fra DSS. Samlinga omfatter dessuten et betydelig antall nyere positivkopier som er registrert på emne og person hos DSS, uten egne nummer.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».