Dronning Mauds amulett som ble gitt til skøyteløper Oscar Mathisen, smykke, anheng,

Oscar Wilhelm Mathisen (født 4. oktober 1888, død 10. april 1954) var en norsk skøyteløper som representerte Kristiania Skøiteklubb.

Han ble verdensmester i 1908, 1909, 1912, 1913 og 1914, europamester i 1909, 1912 og 1914 og norgesmester i 1907, 1910, 1912, 1913 og 1915. Han ble også kåret til «profesjonell verdensmester» etter løp mot amerikaneren Bobby McLean i Kristiania 1920 (vant tre av fire løp). Mathisen må regnes som Norges største skøyteløper gjennom tidene.

Oscar Mathisen vokste opp i arbeiderbydelene Vaterland og Vika i Kristiania, som den yngste av syv søsken. Broren Sigurd deltok i VM fra 1902, og ble verdensmester 19 år gammel i 1904. Oscar startet i løp så snart familien fikk råd til to par skøyter, og slo nesten umiddelbart igjennom. Oscar måtte pantsette premier for å klare seg økonomisk, og da pantelåneren utlyste premiene for salg, ble skøyteløperen diskvalifisert for profesjonalisme. Han brukte karantenesesongen 1911 til å tilegne seg ny svingteknikk, introdusert av russerne i 1910.

Fra 1912 var Oscar «uslåelig», og forbedret samtlige verdensrekorder. 1500-meterrekorden fra 1914, 2. 17, 4, ble først tangert i 1936 og slått i 1937. Hans siste 500 m-rekord (43, 7 fra 1914) sto i 14 år. Rekorden på 1000 m fra 1909 (1. 31, 8 i Davos) sto i 21 år. Rekorden på 10 000 m (17. 22, 6 på Frogner i 1913) ble ikke underskredet før i 1928. Mathisen toppet Adelskalenderen fra 1. februar 1909 til 11. januar 1930.

Fra 1916 konkurrerte han som profesjonell i USA. Etter seieren over McLean i Kristiania 1920 deltok han bare sporadisk i konkurranser; sist i Davos 1929 da han underskred gjeldende verdensrekorder på 500 og 1000 m. Han gikk oppvisningsløp og deltok i trening med yngre løpere frem til krigen, og Mathisens sportsforretning i Pløens gate var et møtested for norske og utenlandske løpere. I yngre år konkurrerte Oscar Mathisen også i stup og sykling.

Nivåhevningen som følge av konkurransen mellom Mathisen og russerne, samt Oscars enorme popularitet i Norge, «gjenreiste» skøytesporten etter en nedgangsperiode i begynnelsen av århundret. Oscar Mathisen utga selvbiografien Mitt livs løp i 1946. I 1954 skjøt han sin kone, Sigrid Mathisen, etter at hun lenge hadde vært mentalt syk. Like etterpå skjøt han også seg selv. Dagbladet var den eneste avisen som skrev om de faktiske forhold, noe som skapte stort oppstyr på den tiden. [1]

Utenfor Frogner stadion er det reist en statue av Oscar Mathisen. De årlige Oscarløpet og Oscarstatuetten ble instituert til hans ære.

Personlige rekorder.
500 m - 43, 0
1000 m - 1. 31, 1
1500 m - 2. 17, 4
3000 m - 4. 58, 8
5000 m - 8. 36, 3
10 000 m - 17. 22, 6

KIlde Wikipedia

Collapse text