History
-
Havnearbeidet som ble satt i gang i Berlevåg like før århundreskiftet, ble de største og mest omfattede av havneanleggene i Nord-Norge, både totalt og jernbanemessig. Her kom i alt fire damplokomotiv i bruk. Det var "Putten" (Lilleputten) og "Røyken", samt 376 og 377 som lokalt hette "trea" og "fira". Dette bildet er tattt ca. 1930, og viser "fira" med Håkon Olsen til høyre som lokfører. Til venstre sannsynligvis Andreas Soleng.
Det var etter en stor kuling i 1909 at det ble fart i havneutbygginga da en stor del av fiskeflåten forliste eller ble ødelagt. På et massemøte hvor 3000 - 4000 mennesker deltok , ble det vedtatt en resolusjon rettet til Stortinget og Regjeringen hvor budskapet var : "Skaff oss en stor og rommelig havn ".
Arbeidet med molobygginga startet 1912, og året etter lå en transportbane på 2,5 km klar fra steinbruddet og ned til mololandfestet. Til bruddet var det skaffet et større dampdrevet grave- og lastemaskin som lokalt hette "Storskofla". Damplokomotivene "Putten" og "Røyken" ble tatt i bruk i 1913. Vognmaterialet besto av ca. 30 to-akslede tippvogner. Senere ble antallet økt til ca. 50.
"Putten" blir betegnet som en kuriositet. Den var ensylindre, og hadde et enormt start-svinghjul på den ene siden av førerhuset."Lilleputten " kunne på flat mark trekke seks vogner med 3 kbm. stein i hver vogn, det vil si ca. 140 tonn. Kullforbruket var beskjedent, bare 2 hl. i løpet av en 10 timers arbeidsdag. "Putten", som var bygd i England allerede i 1893, endte sine dager i 1944 da det ble sprengt av tyskerne.
"Røyken" var en saddeltankmaskin med to drivaksler, bygd i England i 1895, og levert til Andenesanlegget 1896, men kom til Berlevåg i 1913. I 1928 ble det returnert til Andenes hvor det var i bruk til 1933 .
I 1924 ble det skaffet ytterligere to damplokomotiver til Berlevåganlegget. De var bygd ved Hamar Jernstøperi & Mekd Verksted i 1923. De fikk byggenumrene 376 og 377 og var helt like. På skorsteinene var det satt på messingtall av samme type som ved NSB - h.h.v nr 3 og 4. Lokene hadde ikke navn, verken offisellt eller uoffesiellt som skikken var på anleggene .
Eilif Olsen forteller at faren Håkon Olsen hadde ansvaret for vedlikehold av lokene, og at han hjalp faren med dette arbeidet. Alle loken skulle være i toppstand til enhver tid. En av sjefene som hette Gauslå, gikk og tørket med en tvistdott for å se om pussearbeidet var skikkelig gjort. Håkon var lokfører på "fira" .Den første fyrbøteren var Øystein Grøtte som senere ble flyttet til Bruddet som fører. Den neste fyrbøteren var Marinius Lorentzen. De neste var Ingvald Tangstad og Andreas Soleng.
Alle lokene ble fyrt med kull og koks. Koksen var best, for da ble det ikke så mye slagg. Engelsk kull var bedre enn Spitsbergen - kullet, som var mere finknust, og la seg som kaker i ovnen og utviklet mye røyk.
Ragnvald Johannesen var plassanviser for steinvognene som skulle tippes på moloen, og her ble "Lilleputten" med Arne Andersen (Lille Arne ) som lokfører, brukt til å dytte vognene på plass.
Lokomotivene var nesten i daglig drift i 20 år. Selv om hastighetern var satt til 40 km/t, var det flere som klarte å presse farten til nesten det dobelte. Skinnegangen i Berlevåg var bedre justert enn ved andre anlegg. Minste kurveradius på fri linje var 250 m, og stigningen ubetydelig.
Lok 3 og 4 ble også sprengt av tyskerne i 1944, og senere sendt til Norsk Jernverk. Det eksisterer trolig ingen relikvier fra noen av lokene
Fotografering: 1930 (CA)
Classification
-
- Skinnegående transportOU 497
- PersonnavnOU 551
Placement
References
- LitteraturreferanseBerlevågkalender 1994
License information
Metadata
- IdentifierBEH00042
- Part of collectionBerlevåg Havnemuseum
- Owner of collectionMuseene for kystkultur og gjenreisning IKS
- InstitutionMuseene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS
- Date publishedMarch 18, 2014
- Date updatedJanuary 27, 2018
- DIMU-CODE011012796243
- UUID12661b7d-9f0c-4744-a571-ac52723a7c99
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».