STATSMINISTER OTTO BLEHR, PORTRETT. 17/2-1847-13/7-1927. SE ARTIKKEL I ÅRBOK GAMMALT FRÅ STANGE OG ROMEDAL 2005 S. 32-65
Artikkel Egil M. Kristiansen.
Radikalismens värrsta tilhåll
Overskriften er et sitat fra en kongelig dagbok, skrevet i oktober 1880 av unionskongen Oscar II. Stedet han sikter t ...
Artikkel Egil M. Kristiansen.
Radikalismens värrsta tilhåll
Overskriften er et sitat fra en kongelig dagbok, skrevet i oktober 1880 av unionskongen Oscar II. Stedet han sikter til er Hedemarken, trolig først og fremst Stange og Romedal.
Allerede 30 år tidligere hadde faren hans, kong Oscar I, merket seg de opprørske Thranittene i Arbetsföreningen i Tomter sokn på Hedemarken, som med makt hadde stanset en tillyst tvangsauksjon i bygda. Til sin stattholder i Norge, Severin Løvenskiold, skrev kongen etter denne episoden: Då detta uppträde är första forsöket att öppet trossa lagerna helgd, är det viktig att det samme med kraft blir bemött och straffat.
Dette hadde nok også sønnen, kong Oscar II, merket seg. Da han i 1880 skulle hit for å åpne den nye jernbanen mellom Eidsvoll og Hamar, skrev han følgende i dagboka si: Jag skall gøra en färd upp i en af radikalismens värrsta tilhåll – – – och se dem vänligt men stint under øgonen.
Hvor mange kongen så stint under ögonen vites ikke, men skal vi tro referatene, ble han tatt godt i mot både i Stange og Hamar, så kanskje var han etter denne reisen litt mindre skeptisk til de radikale hedemarkingene. Men det ble i så fall kortvarig, for bare et par år senere dukket det opp en ung, radikal stangesokning i norsk politikk, som for kong Oscar ble en som, bjød mig mera emot än jag kan uttale, slik han skrev i sine memoarer.
Det begynte med at den unge juristen Otte Blehr fra Ottestad, like etter han kom inn på Stortinget høsten 1982, fikk ansvaret for å lede aktoratet i riksrettsaken mot statsminister Christian August Selmer. Saken var reist fordi statsministeren ved flere anledninger hadde anbefalt Kongen å nekte sanksjonering av Stortingets vedtak, og den endte med at Selmer og flere av hans statsråder ble fradømt sine embeter. Etter det utbasunerte Bjørnstjerne Bjørnson: Blehr har så tilforlatelig drept det absolutte veto!
Men på Stockholm slott satt det en konge som ikke var like fornøyd. Og bedre ble det ikke da han noen år senere, sterkt i mot sin vilje, måtte utnevne den radikale stangesokningen til norsk statsminister i Stockholm. Der ble det første møte mellom kongen og den nye statsministeren langt annet enn hjertelig. I et brev hjem skrev Blehr: Først maatte jeg høre paa en lang, lang Tale af Kongen, men da han endelig spurte om den nye statsministerens mening fikk han klar beskjed: Desværre faldt den ikke sammen med Kongens. Tvertimod betonede jeg saa skarpt som mulig den norske Opfatning, og udtalte, at Norge ikke kunde anerkjende den nuværende Ordning. Kongen forstod altsaa, at han kunde have sparet sig sin lange Tale.
Etter mange harde oppgjør mellom kongen og statsministeren, toppet det seg ett år senere. Stortinget hadde da bevilget penger til et eget norsk konsulatvesen, noe kong Oscar var sterkt imot. Han nektet å godta vedtaket, og i statsråd på Stockholm slott, 22. juni 1892, slengte han et papir på bordet foran Otto Blehr før han hadde fått anledning til å foredra saken. Det var en ferdigskrevet sanksjonsnekt som kongen forlangte at statsministeren skulle medundertegne. Slik Grunnlovsforståelsen var den gangen hadde statsministeren plikt til å undertegne, eller kontrasignere, kongens beslutning, selv om han var aldri så uenig.
Men dette var noe taktikeren Otto Blehr var forberedt på, så han la umiddelbart både sin egen og de andre norske statsrådenes avskjedssøknad på kongens bord. Når statsminister og statsråder hadde søkt avskjed, var det ingen til å medundertegne Kongens beslutning, og dermed var den ikke gyldig. På den måten innleidde Blehr den første av dei unionelle krisene i 1890-åra, og han viste ei oppskrift som vart nytta til å bryte ut av unionen i 1905, skriver Harald Kjølås i boka Norske statsministrar.
Aktuelt bilde/illustrasjon:
Astri Welhavens maleri av Otto Blehr. Bildet henger på statsministerens kontor. (Foto: Toril Fuglerud Borthen, Stasministerens kontor)
Innsamlingsarkiv for Stange kommune. Arkivet inkluderer Normann Helgers samling. Det meste i dette arkivet er repro etter innlån av orginaler. Men det finnes også en god del fotografier som er kommet i form av gaver. Motivene omfatter hverdag og fritid, familie og arbeid, landskap, portretter, jordbruk, skogbruk, industri, amatør og profesjonell fotografering. Datering fra 1880 til 1980, hoveddatering 1900 til 1960.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».