Nersnippen, Veldre, Ringsaker, fra venstre er Anders Ole Hauglid, Randi i vaskebalja, bak er faren Adolf Magne Hauglid med sønnen Lars Erik i barnevogn.

Sommerdag på Nersnippen. Mor foreviger oss sommeren 1949 på tørkeplassen mellom syrinene og huset. I bakgrunnen sees tørkestativet. Fra gammelt av var det en kaffelund her, om enn ikke så fin som det lysthuset som tante Marie hadde nede hos Larsen. Etter hvert gikk stedet ut av bruk, det ble snart for mørkt, - og litt kjølig her. Kaffebordet kan skimtes bak barnevogna, så enda dette året samlet vi oss her i ettermiddagssola. Syrinene vokste, og i skråningen ned mot hagen hadde jeg lenge lekeplassen min med biler og veier. Nå er det mor som vil ha oss foreviget. Randi sitter i vaskebalja som var i bruk til både klesvask og til å bade oss unger i. Da sto den på et par taburetter inne på kjøkkengolvet. Men den ble brukt ute også, som her om sommeren. Jeg er blitt storebror og føler meg veldig stor. Til høsten skal jeg begynne i tredje klasse. I barnevogna sitter lillebror Lasse og prøver å få et glimt av mor og en oversikt over situasjonen. Far som bare er 42 år ser tenksom ut. Han er anleggsleder på Åbjøraanlegget i Nord Aurdal i Valdres og har knapt ferie, men har kort vei hjem om noe skulle skje. Dramatikken kom under kolrotopptakinga til høsten. Høy feber og tegn til lammelse førte Randi og mor til Hamar sykehus der de kunne konstantere hjernehinnebetennelse og angrep av poliomyelitt. Far kom øyeblikkelig hjem, og vi ble en familie som levde i isolat på Nersnippen. Heldigvis hadde vi telefon. Vi fikk mat og varer brakt til porten av Sverre Gustavsen hos Daniel Lyseruds efterfølgere. Så kunne vi gå ned og hente varene. Det ble en spennende og dramatisk tid med fri fra skolen, far hjemme og to foreldre som var svært så engstelig for hvordan dette skulle gå. Dagene sneglet seg av sted, alt var unormalt, - og en gnagende usikkerhet fylte tilværelsen. Endelig var faren over, smitterisikoen også, men Lasse og jeg fikk ikke se Randi før hun kom hjem igjen. Til jul var vi igjen en lykkelig familie samlet, og Randi fikk en stor, fin dokkevogn i julegave fra takknemlige foreldre over at alt hadde endt godt!

Collapse text