Eksteriør, lærerboligen ved Mørkved skole, Brumunddal. Lærer Nyhus?.

Jeg fant dette bildet og tenkte jeg kunne sende litt informasjon, som kanskje kan kopieres inn under fanen "Andre opplysninger" i primusskjemaet. Jeg bodde nemlig i dette huset som barn. Far ble fast ansatt som lærer på Mørkved skole i 1953 og arbeidet der til han ble pensjonist. Jeg vet ikke om han umiddelbart flyttet inn i lærerboligen, men etter at han giftet seg året etter var det i hvert fall i dette huset familien bodde inntil familien omsider fikk ferdig sitt eget hus i 1971.
Mørkved skolekrets vokste fram etter at nytt lovverk i 1860-åra gjorde slutt på den gamle ordningen med omgangsskole. I begynnelsen ble undervisninga lagt til Velt-Mørkved, men ettersom tettstedet Brumunddal vokste økte barnetallet, og barna måtte fordeles på flere steder hvor man hadde våningshus hvor det kunne frigjøres et rom eller to. I 1870-åra begynte kommunen å arbeide for å få reist et eget skolebygg. Gjennombruddet i saken skjedde i 1881, da gardbrukeren på Velt-Mørkved, Johan Fredrik Schwabe (1815-1891) gav «Vang skolekommune» (Furnes ble egen kommune først i 1908) ti mål jord og solgte ytterligere to mål til skoleformål. Dette store arealet skyldtes på ingen måte at man forutså at elevtallet i kretsen skulle vokse i den grad det har gjort, men at lærerlønningene var lave, slik at lærerne måtte såpass med jord å dyrke at de var noenlunde sjølforsynte med mat. Den fradelte eiendommen ble kalt «Fredheim», som vel var et motenavn mot slutten av 1800-tallet. Skolen ble imidlertid kalt Mørkved, etter garden den var utskilt fra, hvilket vel også var praktisk fordi det også fantes en Fredheim skole i Ringsaker. I første omgang ble det reist en skolebygning på tomta. Den hadde to klasserom og et bryggerhus i første etasje, og en lærerleilighet i etasjen over, samt et uthus med fjøs, trøskelåve, fôrrom og vedskåle. Bygningen på dette fotografiet ble reist i 1911, altså etter at Furnes ble egen kommune, og ambisjonene vokste fra å ha todelt skole («småskole» og «storskole») til sjudelt skole (ei klasse per årstrinn). Dermed måtte annenetasjen i skolebygningen frigjøres til undervisningsformål, og det måtte reises egen lærerbolig. Huset ble bygd av byggmester Peder Brenden. Førstelæreren – rektor – fikk leilighet i første etasje, mens andrelæreren og lærerinna som hadde de yngste elevene fikk hver sine hybelleiligheter i annen etasje. Bygningen fikk innlagt elektrisk lys omkring 1915 og innlagt vann i 1950. Jeg er usikker på om det var da, eller i forbindelse med bygginga av en ny skolefløy tidlig i 1960-åra, at bygningen ble «oppusset». Jeg er født i 1958 og har vage minner om byggearbeider på skolen, men husker ikke omfattende snekring i huset der jeg sjøl bodde, så det var vel helst litt tidligere. Men jeg vet også at foreldrene mine, som i hvert fall bodde i huset fra 1954, snakket om svært dårlige boforhold de første åra de var leietakere i denne kommunale lærerboligen. Jeg ser at far har et interiørbilde fra 1957 hvor det kan synes som om funkisvinduene er på plass. Moderniseringa av lærerboligen ble prosjektert av Johs. Schjerpen (1910-1997), som var teknisk tegner i Furnes kommune. Han gikk under kallenavnet «Funkis’n» på grunn av sin uttalte begeistring for den funksjonalistiske arkitekturstilen. Etter ombygginga ble huset preget av denne stilretningens holdninger. De fasadene huset hadde på dette fotografiet kan ikke jeg huske å ha sett.
Nils Nyhus (1879-1973) var skolestyrer på Mørkved i perioden 1910-1947, og han var følgelig den første som flyttet inn styrerleiligheten. Han bodde seinere i eget hus på østsida av Kongsvegen ved Wesselbakken, 2-300 meter lengre nord. I annen etasje regner jeg med at beboerne vekslet en del, for det var få som ble lenge i annenlærerpostene i Nils Nyhus’ tid. Bernt Kolltveit (1900-1978) overtok skolestyrerposten i 1947, og han og kona Ida (1909-2001) bodde i første etasje med tre barn (Bjørg, Jostein og Ingvild [tror jeg]) som hadde flyttet ut i min barndom. Også Bernt og Ida bygde seg hus lengre nord i Kongsvegen med sikte på å kunne bo under eget tak som pensjonister. Jeg antar at dette må ha vært i 1963-64. Da fikk mine foreldre anledning til å flytte ned i skolestyrerleiligheten, som var noe romsligere enn den i annen etasje, der det var skrå takflater i mange rom. De nye lærerkollegene Thor Bele Schulstad (f. 1933) og Kjelrun Schulstad (f. 1936) overtok leiligheten i annen etasje med sine to små sønner. Da de flyttet videre til Thors hjemkommune Elverum i 1965, var det Arne Kristian Haukenes (1912-1989) og hans familie som overtok leiligheten i annen etasje. Både mine foreldre og Haukenes-familien bygde egne hus omkring 1970, for å ha «sitt eget» og for å slippe å «bo i vegen for noen» når de ble pensjonister og nye lærekrefter skulle overta etter dem. Steinar Pedersen (f. 1945) flyttet inn i leiligheten etter oss, men bodde ikke der lenge. Lærerboligen ble etter hvert et hus hvor skolen eller kommunen kunne tilby tak over hodet for nye folk, men hvor leietakerne bare bodde i korte perioder inntil de fikk skaffet seg annet sted å bo. Det hørte stor hage til lærerboligen – en eple- og grønnsakhage, og en bærhage. Grønnsaksengene, epletrærne og bærbuskene delte lærerfamiliene seg imellom, og uteplassen under den store kastanjen foran huset hadde beboerne i første etasje en slags hevd på. Ellers brukte vi utearealene sammen. Mine foreldre spadde seg også opp et potetland på kløverenga øst for lærerboligen, som ellers lå brakk, i og med at ingen av lærerfamiliene lenger hadde husdyr og behov for å avle høy eller korn. I 1982 bygde kommunen tannlegeklinikk i hagen. Etter at skolefritidsordningen ble innført ble lærerboligen omdisponert til dette formålet. Dette slet muligens hardt på huset, som nok heller aldri hadde vært spesielt høyt prioritert i Ringsaker kommunes vedlikeholdsplaner. Jeg registrerte i hvert fall i avisene at både skoleledelsen og foreldreutvalget karakteriserte huset som forfallent, kanskje til og med helsefarlig, og krevde nybygg. Dette førte til at huset ble revet. Eksakt når dette skjedde, husker jeg dessverre ikke.
Eiendommen Mørkved skole og lærerboligen ble bygd på ble, som nevnt, fradelt og skyldsatt under navnet «Fredheim». Skolekretsen og skolen ble imidlertid kalt Mørkved, men Fredheim-navnet hang nok ved lærerboligen en periode. I min barndom hadde imidlertid systemet med vegnavn og -nummer erstattet de opprinnelige navna på boligeiendommer, og lærerboligen på Mørkved skole hadde adresse Kongsvegen 96.
17. 11. 2013 Bjørn Bækkelund

Collapse text