Mannskapet på KNM Uredd har våpentrening på land.

KNM "Uredd" var en av tre norske ubåter som utgjorde "The Norwegian Section" i "9th Submarine Flotilla". Totalt bestod denne flåten av norske, britiske, nederlandske, polske og franske ubåter.

De tre første båtene av britisk V-klasse (norsk U-klasse) fikk navnene «Uredd», «Ula» og «Utsira» og hadde base i Dundee. Byggingen av ubåtene ble påbegynt høsten 1941 ved Vickers Armstrong i Barrow-in-Furness, og den 7. desember 1941 kunne løytnant Rolf Q. Røren heise sin norske kommandovimpel, under tilstedeværelse av sjefen for Sjøforsvarets overkommando, kontreadmiral Elias Corneliussen.

Den 5. februar 1943 gikk KNM "Uredd" ut fra Lerwick med kurs mot Norge, på det som skulle bli dens niende og siste tokt. I tillegg til mannskapet befant det seg seks Kompani Linge-agenter ombord, samt en SIS-agent. Besetningen hadde hemmelige ordrer om å ilandsette agentene i området rundt Noviken, hvor de skulle sette opp en radiosender. Deretter skulle ubåten til Mehamn for å plukke opp to nordmenn og to franskmenn som var blitt etterlatt av en fransk ubåt i november 1942. SIS-agenten hadde som hovedoppgave å identifisere disse. I tillegg skulle agentene utføre sabotasje mot kraftforsyningen ved Sulitjelma gruber. Den omfattende aksjonen hadde fått kodenavnet "Operasjon Seagull".

Britisk etterretning hadde før avreise konkludert med at Fugløyfjorden ikke var minelagt. Dette skulle snart vise seg å være en katastrofal feilvurdering. KNM "Uredd" traff en tysk mine, og hele mannskapet, inkludert løytnant Røren og alle agentene, omkom, totalt 42 mann.

I 1985 ble vraket av ubåten lokalisert på 105 meters dyp i farvannet sør for Bodø. 13. mars 1986 ble vraket erklært som krigsgrav, og en minnebauta ble satt opp på Haakonsvern.