Bildesamling fra Lillesand - Flaksvannsbanen

Lillesand - Flaksvannsbanen (LFB)

Lillesand - Flaksvandbanen (LFB) var en smalsporet jernbane i Aust-Agder fylke uten tilknytning til annen hovedjernbanestrekning. Jernbanestrekningen gikk fra Lillesand til Flakksvann i Birkenes kommune. LFB var i drift fra 1896 til 1953.

Lokalt ble den kalt "Tertitten", og regnet som en tertiærbane med offentlig støtte og et begrenset trafikkgrunnlag. I dag blir LFB på grunn av sporbredden definert som en sekundærbane.

Den første planleggingen startet tidlig i 1870-årene, da "Lillesand Jernbanekomité" ønsket forbedret transport av tømmer fra nabobygdene til kysten.

I desember 1884 tok amtmannen i Nedenes opp spørsmålet om bygging av en ny jernbane i Indredepartementet. Etter dette ble "Komitéen for tertiær Jernbaneanlæg Lillesand-Flaksvand" utpekt. Den første vurderingen av trasévalg ble gjort i 1886.

Forslag om bygging av banen ble fremlagt for Stortinget 7. mars 1889 og vedtatt 22. juni 1891. Ved kongelig resolusjon av 31. august 1891 fikk "Det interkommunale Selskabet Lillesand-Flaksvandsbanen" konsesjon for 30 år, fra 4. juni 1896. Siden ble det gitt sju nye konsesjoner for ulikt antall år.

LFB kostet 537 350 kroner. Finansieringen skjedde i all hovedsak ved aksjetegning og tilskudd fra staten, Nedenes amt og ulike kommuner: Aksjekapitalen var på kr. 417 350, med følgende fordeling: Staten kr. 100 000, Nedenes amt kr. 20 000, Lillesand kommune kr. 181 500, Birkenes kommune kr. 60 000, Vestre Moland kommune kr. 28 700, Herefoss kommune kr. 13 300, Mykland kommune kr. 9 500, Vegusdal kommune kr. 3 500 og private i Åmli kr. 850. I tillegg gav staten et tilskudd på kr. 100 000 og Nedenes amt et tilskudd på kr. 20 000. Siden gav Lillesand kommune et lån på kr. 55 000 og staten et rente- og avdragsfritt lån på kr. 37 000.

Byggingen av banen ble utført av norske og svenske anleggsarbeidere og rallare. Alt arbeidet ble utført ved håndkraft. Av hjelpemidler hadde steinhoggerne spett, slegge, feisel, minebor, sprengstoff, spade og trillebår. Arbeidet ble ledet av anleggsingeniør Nicolay N. Sontum fra Bergen.

Den ferdigbygde banestrekningen, stasjonene og materiell ble besiktiget av Arbeidsdepartementet 21. mai 1896.

LFB ble åpnet av statsråd Peder Nilsen 3. juni 1896.

LFB hadde 13 ansatte: 1 driftsbestyrer (også stasjonsmester i Lillesand), 3 stasjonsmestere, 2 lokomotivførere, 2 konduktører, 2 fyrbøtere, 1 lokomotivpusser og 2 banevoktere. Driftsbestyrere var: Bernt Siegvardt Ruud (1896-1900), Halvdan Holst (1900-13), Nils Rosenberg (1913-19), Arent Monrad Knudsen (1919-48) og Odd Johannesen (1948-56).

I 1900 ble 38% (13 000 tylfter) av alt tømmer fra Tovdalselva fraktet med LFB til Lillesand. Persontrafikken gikk raskt nedover og ble fra 1928 for det meste overført til egne busser.

Det siste toget på LFB gikk 15. juni 1953. Det meste av skinnegangen ble demontert, og mye av materiellet ble solgt og fraktet til Canada. Etter nedleggelsen fortsatte LFB som transportselskap med rute- og lastebiler.