Foto:
Norsk vegmuseum
Snøfreser
Foto:
Norsk vegmuseum
Om objektet
- Betegnelse:
-
Snøfreser (Betegnelse)
-
Trommelfreser (Alternativt navn - Faguttrykk)
-
Peter BEP (Presisert betegnelse)
- Tittel:
-
Fabr. Nr.: 4800/6
-
524-1
- Historikk:
-
Denne snøfreseren ble i følge merking produsert av det tyske firmaet Eisenbau Wyhlen A. G. for den tyske eneforhandleren, firmaet Schmidt, i 1939. Schmidt hadde lisens på produksjon av dette sveitsiske produktet. Schmidt fikk så store ordre av den tyske stat, at man ikke klarte hele produksjonen i sin egen fabrikk, derfor ble mange maskiner produsert ved andre fabrikker.
Snøfreseren ble brukt i Norge av den tyske okkupasjonsmakten. Etter krigen ble freseren overtatt av vegvesenet. I følge Ola Gumdal, (Trondheim vegstasjon), var freseren fast plassert ved Bjørkøybekk brøytestasjon på Hemnekjølen fram til 1963. Da ble freseren tatt til Orkdal vegstasjon for restaurering. Gumdal mener at restaureringen skjedde i 1970. Deretter ble maskina kjørt på egne hjul til Fannrem, for lagring der. Ca 1990 ble freseren sendt til Heimdal vegsentral for klargjøring før avreise til NVM. Dette eksemplaret er den eneste av typen BEP, (hjulgående-bensin), som er igjen i Norge.
I en oversikt, (et brøytekart), fra 1949-50 står det at freserens stasjoneringssted var Festa i Sør-Trøndelag. NVM antar derfor at freseren ikke har stått fast på Bjørkøybekk brøytestasjon hele bruksperioden fram til 1963.
Freseren kom til NVM i 1991, da fortsatt med SVV Sør-Trødelag som eier. Med tiden har NVM overtatt som eier.
Generelt om Peterfresere: Konstruktør av fresertypen var Konrad Peter fra Sveits, (derav navnet "Peterfres"). Det ble lagd 4 hovedtyper:
BER- beltegående med 2 stk. bensinmotorer,
DER- beltegående med 1 stk. dieselmotor,
BEP- hjulgående med 2 stk. bensinmotorer,
DEP- hjulgående med 1 stk. dieselmotor.
Alle typer har trinnløs elektrisk fremdrift.
Den tyske okkupasjonsmakt bygde også slike fresere i Frankrike hos bilfabrikken Laffly. Man antar at det ble sendt ca 70 stk. fresere av typen Peter/Laffly til Norge, noen kom trolig ikke fram pga. krigsforholdene.
Maskinene egnet seg svært godt for brøyting av våre vinterveger. På en time kunne en maskin brøyte 300 meter veg med 1 meter snødybde. Man antar at et 30-talls maskiner ble overtatt av vegvesenet etter krigen.
Denne maskinparken fylte vegvesenets behov for spesialfresere i en rekke år framover. Med tiden ble flere maskiner bygget om, bla. med ny diseselmotor og hydrostatisk framdrift. Dette arbeidet ble utført av bla. firmaet Øveraasen, og i vegvesenets egne verksteder. Enkelte eksemplarer var i bruk til ca 1985. I dag kjenner vi til ialt 11 eksemplarer i varierende tilstand. Seks av disse er hos NVM.
-
Produksjon (Produksjon i følge merking.):
1939 (Merking)
Produsent
Eisenbau Wyhlen A.G
Schmidt, (Ing. Alfred Schmidt Schneeraugerate Mashinenbau)
Produksjonssted / Eksponeringssted (F), sikker: Tyskland
- Beskrivelse:
-
Grå hjulgående snøfreser,(2-akslet, 6 hjul med kjetting), med todelt fresetrommel og to utkasttuter som kan stilles i ønsket retning. Maskina har to besindrevne V8 motorer på 75 Hk hver, mekanisk drift av freseraggregatet og elektrisk overføring av framdriften. V8 motorene driver et strømaggregat, som lager strøm til elektromotorene som sørger for fremdriften.
- Innskrift:
-
Påskrift (Plate fra produsent): Schneenschreuder Lizenz "RACO-PETER"
Alleinverkauf: Alfred Schmidt, St. Blesein
Hersteller: Eisenbau WYHLEN A. G. Wyhlen
Baujahr: 1939 Type: BEP Fabr.Nr: 4800/6
- Identifikasjonsnr.:
-
NVM 00-G-02168
- Eier:
-
Norsk vegmuseum
Om museet
- Museum:
- Norsk vegmuseum
- Museets nettsted:
- www.vegmuseum.no
- Vi jobber kontinuerlig med digitalisering av materialet for å legge mest mulig av samlingene ut på internett. Vi tar forbehold om feil og mangler, og tar gjerne imot tilbakemeldinger som kan gi oss ny kunnskap om våre samlinger.
Relaterte artikler
Anbefal en artikkel fra Wikipedia
Automatisk genererte artikler fra Wikipedia
Snøfreser
En snøfreser (eller snefreser) er et redskap for å rense en vei eller et areal for snø. Snøfreser kan være montert foran et tog, en lastebil, et all-terrain vehicle eller foran eller bak en traktor. I mindre varianter finner vi den som selvgående via belter eller gummihjul med eller uten kjetting. De aller enkleste må man skyve selv.
Maskin
En maskin er en teknisk innretning laget av mennesker som kan overføre eller omforme energi slik at de kan utføre eller hjelpe til med en oppgave. Under dette begrepet forstås som regel en sammensatt maskin som består av to eller flere enkle maskiner.
Samferdsel
Samferdsel omfatter transport av gods, personer og informasjon lokalt, regionalt og internasjonalt. Til samferdselssektoren hører planlegging, forvaltning og drift av anlegg (veg, bane, havner, fyr, radiomaster, telefonlinjer, bredbånd osv); og utvikling, vedlikehold og kontroll av transportmidler (bil, jernbanetog, fly, båt osv).
Maskin-til-maskin-kommunikasjon
Maskin-til-maskin-kommunikasjon, forkortet M2M og også kjent under betegnelsen «embedded mobile», er et framvoksende marked for anvendt telemetri og telematikk som bruker mobil datakommunikasjon mellom maskiner, biler eller andre gjenstander, det vil si mobilkommunikasjon mellom ikke-menneskelige abonnenter.[1] Et vanlig karaktertrekk ved M2M er at SIM- eller RFID-kortene som kommuniserer er integrert i maskinene eller gjenstandene av fabrikanten, og dermed ikke lar seg bytte ut med den mulighet det ville gitt for fritt valg av teleaktør. Markedet omfatter mobile data- og kommunikasjonstjenester for måling og overvåking av funksjoner, sporing av gjenstander, samt system- og flåtestyring. Analyseselskapet Gartner Group mener at 200 millioner enheter vil være tilkoblet innen 2012,[2], mens Juniper Research spår at det vil være 412 millioner tilknytninger innen 2014.[3] Mindre optimistiske anslag antyder 187 millioner tilknytninger i 2014.[4]