Maleri

"Asgaut Olsen Regelstad på Eidsvoll i 1814

Kunstmaleren, Henrik Wergelands onkel, Oscar Wergeland (1844-1910) som i 1885 malte Eidsvollsbildet, som er i Stortinget, gikk nøye til verks. Han ville at de enkelte eidsvollsmenn skulle gjengis så korrekt som mulig. Aasmund Nilssen (1833-1894) gift med Borghild Eriksdatter Steennæs (1835-1919) var en av dem han sendte brev for å få hjelp til dette. Han spurte om bilde av Asgaut Olsen Regelstad og informasjon om hvordan han så ut. Aasmund Nilssen svarte følgende 15. april 1884:

”Hr. Genremaler Osc. Wergeland!

Til Følge Deres Opfordring har jeg troelig

at burde indressere indlagte udklipnings-

billede af Rigsdagsmand Asgaut Olsen

Regelstad, Finnø i Ryfylke, StavangerAmt,

da det, trods sin mangelfuldhed er det

eneste, der findes af ham. Hans yngste

Datter nu 84 Aar gammel (Borgild Asgautsdatter

Regelstad (1800-1886)), men fuldkom-

men aandsfrisk, har meddelt neden-

staaende Oplysninger om hans Ydre ved

den Tid, han deltog i Rigsforsamlingen

om de muligens kunde have noget vids

ved siden af Billede. ”Profilet er

aldeles ligt.- Han var stor af Vekst,

omtrent 3 Alen høi og sterkt bygged, lidt

krumrygget, havde møkebrunt Haar og lidt

Skjeg paa Siderne af samme Farve.

Kinderne var noget rødledte og lidt side (hengende)

Ansigtet var lidet i Forhold til

hans ellers store Legeme. Øinene smaa

af blaa Farve, temmelig lyse ind mod Pu-

pillen, med sterke Øinbryn. Ansigtet

havde et sterkt, bestemt udtryk.

Han havde to Vorter paa den venstre

Kind, omtrent ½ Tomme fra hinanden og

ikke saa ganske smaa, dertil en rød Fleck

lidt nedenfor og bagenfor det venstre Øie.

Paa høire Side af Ansigtet var derimod

ingen Sormerker.”

Christiansand, 15de April 1884

Ærbødigst

Aasmund Nilssen

lærer”

Brevet er påskrevet – antagelig av Oscar Wergeland:

24/4

”Tilskr. Regelstad og bedt ham oplyse mig om hvad slags Dragt han Benytted 1814 og sendt silhuetten.”

Dette svarte Asgauts sønnesønn Asgaut Thormodsen Regelstad (1824-1901) i et brev datert den 1. mai 1884 på spørsmålet om hvordan hans farfar var kledd da han var på Eidsvoll:

”Jeg kan ikke nætop vide hvad Dragt

Eidsvoldsmanden Asgoud Olsen

Regelstad har den tid. Men jeg kan

oplyse at i 1814 brugtes her paa disse

kanter almindelig Kort blaa Vad-

melstrøie med nedlagt Krave, og enkelt

spent Sort Vest, Sort Silketørklæde om

Halsen med opstaaende Vid Krave

Samt Langbukser. Jeg ved forræsten

at Han var en mand som Vilde

være lidt pyntet ved saadane Leiligheder.

Det kan bemerkes at Væsten ikke var samen

knappe lige under kragen, men var lidt oben

saa den vide krave viste i Brystet.”

Finnø pr. Stavanger den 1ste Mai 1884

Ærbødigst

A.T. Regelstad”

Asgaut Olsen Regelstad var én av de 37 bøndene som møtte på Eidsvoll, men 24 av disse hadde et annet yrke ved siden av. 14 var underoffiserer, 5 var lensmenn, 4 var lærere og 1 var klokker. (Asgaut ble som nevnt ikke lensmann før i 1816.) Flere av disse hadde mulighet til å kle seg i uniform. Men Rigsforsamlingen på Eidsvoll var en spesiell anledning også for bøndene til å ta på seg finklær

Oscar Wergeland lagde studier av Asgaut Olsen Wergeland på bakgrunn av den informasjon han mottok. Disse studiene kan sees på Eidsvoll Museum. Men kunsthistorisk ansvarlig på Eidsvoll 1814, Solveig Dahl, forteller at maleriet av Asgaut Olsen Regelstad som er lagt ut på nettsiden, er malt av Ragna Hennig Larsen og ble gitt som gave til Eidsvoll Museum i 1905.

Ragna Hennig Larsen hadde tilgang til den skriftlige den nevnte informasjon og antagelig også Oscar Wergelands studier av Regelstad. Hun har antagelig også hatt nær kontakt med Oscar Wergeland. I forhold til ham var hun imidlertid en amatørmaler og hennes malerier har ikke den kvalitet som Oscar Wergelands malerier.

Når man sammenligner maleriet av Asgaut Olsen Regelstad (sees best ved å forstørre maleribildet av ham som er lagt ut på http://www.eidsvollsmenn.no/slektsforskere) med beskrivelsene av hans datter Borgille om hvordan han så ut og til sønnesønnen Asgauts beskrivelse om hvordan bøndene på Finnøy gikk kledd ved spesielle anledninger ser vi at grunnlaget har vært den informasjonen Oscar Wergeland mottok.

Vi ser det mørkebrune håret, litt brunt skjegg på siden, litt rødlig, foldet kinn, kraftige øyebryn og et bestemt, fast ansiktsuttrykk.

Vi ser den sorte vesten, litt av den blå vadmels-trøyen og den hvite kraven som stikker opp.

Oscar Wergeland har også hatt den silhuetten han lånte som grunnlag for sitt maleri. Den eldste gjengivelsen jeg har funnet av siluhettbildet er i Norges Konstitutions historie av Henrik Wergeland 1897 med forord av prof. dr. J.E. Sars.

Kilden til ovennevnte brever er kopier av håndskrevne originalbrever som er bilag på side 246-248 i Sissi Solem Winges mastergradsavhandling 1994 ”Eidsvoll 1814 Historiemaleri og samtidsdokument”. Sissi Solem Winge skriver at det er bare familiene til Regelstad og Evenstad som forteller Oscar Wergeland om bøndenes klesdrakter i 1814