Malerflokken var bundet sammen av et felles kunstnerisk syn, de ville ut i lyset, luften og naturen! Hvert strøk på bildet skulle gjøres på stedet, foran motivet. Det var realismen som kom.
Under sitt opphold på Modum i 1880 malte Frits Thaulow Haugfossen i vinterdrakt som i dag er i Blaafarveværkets eie.
Aa er egentlig nytten af det dære da? spurte en mann en av malerne. Og maleren kunne vel ikke svare. Men svaret var nei, da han ble spurt om han var betalt av staten for å gjøre det. Thaulow var en røslig kar og flere av damene på Nymoen syntes ikke at han burde sitte med slikt puslearbeide som å male små bilder.
Haugfossen ble et motiv Thaulow malte en rekke ganger - i alle fall fem versjoner, i forskjellig format og teknikk er kjent.
Thaulow gikk over Haugfoss bro som var bygd i 1837, ned stien på nordre side av fossen, slik han også hadde gjort i tidligere år. Høsten 1883 gikk han helt ned til den store pukkverksbygningen, som knuste malmen fra gruvene før smeltning nede på Værket. Thaulow gikk inn og fant vinduene mot fossen i gavlen. Her spente han opp sitt store lerret.
Det er høst og det har regnet sterkt. Vannet er som det da alltid er, gult, etter flom. Her i vinduet får han fanget den dramatiske vinkel. Det er som om han selv står ute i fossen. Ikke bare som om han står der - vi som betrakter bildet står plutselig også i fosseskummet. Thaulow malte Haugfossen, karsk og sunn. Bildet spruter skum og gufser gråvær. Dette ble en av de beste ”fosser” i norsk kunst.