Flagg • Bilde 1 av 12

Flagg


Om objektet


Betegnelse:
Flagg (Betegnelse)
Løveflagg (Alternativt navn - Ikke-kontrollert betegnelse (overskrift))
Dannebrog (Alternativt navn)

Historikk:
Norges flagg i 1814
I resolusjon av 27. februar 1814 om eget norsk flagg, ble det foreskrevet at den norske riksløven skulle settes inn i øvre felt nærmest stanga på et flagg som ellers var likt Dannebrog. Resolusjonen er underskrevet av regenten Christian Frederik.

Det ble flagget ved hovedbygningen (Eidsvollsbygningen) på Eidsvoll verk den 19. mai 1814 da Christian Frederik avla ed og holdt sin trontale, etter kongevalget 17. mai.

I katalogen blir det opplyst at flagget ble brukt på Eidsvoll jernverk under riksforsamlingen i 1814.

I årsberetningen for "Selskapet til Eidsvollsbygningens Udstyr" fra 1914 blir det opplyst at flagget ble heist ved Eidsvollsbygningen 17. mai 1914.
Aksesjon:
1898 - 1914 (Sannsynligvis innkommet i denne perioden, da Selskapet til Eidsvoldsbygningens Udstyr samlet inn gjenstader fra 1814 og riksforsamlingen. )
Produksjon:
1814 (Omarbeiding av eldre dannebrogsflagg)

Motiv:
Løve med hellebard.

Beskrivelse:
Rekatangulært flagg, rødt med hvitt kors. Gyllengul løve i øvre venstre hjørne. Løva er vendt mot venstre, dvs. mot flaggstanga. Dette er heraldisk riktig, men avviker fra andre kjente utgaver av "løveflagget" hvor løva er vendt mot korset. Løva er antagelig av silkestoff, og er applikert på et rødt ullstoff. På kvadratet med løva (både ullstoff og løve) kan man se spor av et rutemønster som kan være en tidligere kvilting/vattering. Kanskje kan hele stoffstykket ha en annen opprinnelse, og være montert på flagget sekundært.

Identifikasjonsnr.:
EM.01028

Eier:
Eidsvoll 1814

Vis tilleggsinformasjon

Om museet


Museum:
Eidsvoll 1814

Museets nettsted:
www.eidsvoll1814.no

Samlingen omfatter gjenstander som har kommet til Eidsvollsbygningen fra midten av 1800-tallet og fram til i dag. Enkelte gjenstander er mangelfullt dokumentert, og vi setter derfor stor pris på tilbakemeldinger fra publikum.

Relaterte artikler


Anbefal en artikkel fra Wikipedia eller en annen godkjent kilde

Automatisk genererte artikler fra Wikipedia

Riksforsamlingen

RiksforsamlingenEidsvoll våren 1814 bestod av valgte representanter fra hele Sør-Norge og så langt nord som til Nord-Trøndelag. På grunn av lange avstander og tidsnød ble ikke Nord-Norge[2] representert. Riksforsamlingen hadde til oppgave å utarbeide Norges Grunnlov. Representantene ved forsamlingen blir populært kalt Eidsvollsmennene eller fedrene på Eidsvoll.

Eidsvollsbygningen

Eidsvoll

Eidsvoll er en kommune i Akershus. Administrasjonssenteret i kommunen kalles også Eidsvoll eller Sundet. Kommunen grenser i nord til Østre Toten og Stange, i øst til Nord-Odal, i sørøst til Nes, i sør til Ullensaker, og i vest til Nannestad og Hurdal. Eidsvoll er i dag mest kjent for Grunnloven av 1814 som ble underskrevet i Carsten Ankers bolig, Eidsvollsbygningen den 17. mai 1814.

Eidsvoll Bygds Historie

Eidsvoll Bygds Historie er et lokalhistorisk verk som er redigert av Andreas Holmsen og ble gitt ut før krigen. Verket omfatter gårds- og slektshistorie.

Heraldikk

Heraldikk (engelsk: heraldry, tysk: Heraldik og fransk: blason) er kunnskapsområdet eller vitenskapen om våpenmerker (våpenskjold), det vil særlig si offentlige våpen, enkeltpersoners våpen, slektsvåpen, private korporasjoners våpen og fantasivåpen. Betegnelsen heraldikk brukes også om faktisk forekomst av våpenmerker.

Alt innhold fra Wikipedia er lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens

© KulturIT

Vennligst vent...