Juleskip til Svalbard
Jeg mønstret på M/S «Binny» på min 18-årsdag (15. august) i Harstad i 1968 som hjelpegutt i byssa. Etter kort tid ombord ble det ledig stilling som smører i maskinen og jeg fikk stillingen. Vi var julebåt til Svalbard dette året (siste båt før jul). Det var ikke flyplass på Svalbard ennå i 1968 så all reise til og fra skjedde med båt. Vi hadde ofte passasjerer ombord på disse turene.
Vi ble vi liggende fast i drivisen utenfor Longyearbyen i omlag 3 uker. Evaporatoren (en maskin som renser sjøvann til drikkevann) gikk i stykker og da vi ikke hadde reservedeler måtte vannet ombord rasjoneres. Det ble dusje-forbud, noe som slett ikke var morsomt for oss i maskinrommet der vi ble både skitne og svette. En russisk isbryter fra Barentsburg la seg til et stykke fra oss og da de ikke svarte på anrop på radio forsøkte gnisten å morse med morselampen til isbryteren for å få hjelp, men de svarte ikke på morse heller og etter noen timer forlot de oss. Til slutt kom vi oss ut av drivisen og greide å komme oss inn til Longyearbyen for egen maskin. Etter dette ble isen så tykk og fremkommeligheten umulig så båttrafikken åpnet igjen neste vår. Så vidt jeg husker var vi 32 mann ombord på «Binny».
Turen går videre
Etter dette gikk vi til Vest-Afrika og lastet logs (store tømmerstokker) som vi hadde med til Europa. Last tilbake til Vest-Afrika hentet vi i forskjellige havner og losset i forskjellige havner på Vest-Afrika. Tømmeret som vi hadde med fra Afrika ble lastet som dekkslast og jeg husker at en gang vi var på tur nordover til Europa fikk vi storm i Biscaya og dekkslasten forskjøv seg i uværet. Resultatet ble at vi gikk med 43 grader slagside til tross for at vi pumpet ballasttankene helt fulle på motsatt side. Vi var helt sikker på at vi skulle kantre men det gikk bra og vi nådde havn uten at noe hendte.
M/S «Wenny»
Da vi kom tilbake til Norge og Harstad (etter tørrdokk i Stavanger) mønstret nesten hele mannskapet fra over på søsterskipet M/S «Wenny» som også var svalbardbåt. «Wenny» gikk med kullast for Store Norske fra Svalbard til ulike havner i Norge og stykkgods fra Norge til Svalbard. Jeg ble spurt om ikke jeg også skulle gå over på «Wenny» men jeg avslo og mønstret i stedet av i Harstad. Da jeg kom hjem hørte jeg på nyhetene at «Wenny» hadde forlist utenfor Andøya og nesten hele mannskapet som jeg hadde vært ombord sammen med på «Binny» omkom da skipet sank. En tragisk historie som satte dype spor i meg som 18 år gammel.
Jeg har fortsatt mange gode, og selvfølgelig en del dårlige minner fra tiden ombord i M/S «Binny».
Fortellingen er redigert av Kaja Rosenqvist og publisert av Norsk Maritimt Museum i samarbeid med Kjell Tore Kristensen.