Kyllingen

Det var engang en hønemor

med åtte gule små

som spankulerte buret rundt

og lærte seg å gå.

Den minste av de åtte,

en liten vilter fyr,

han ville ut i verden

og gå på eventyr.

Men hønsemamma'n kaklet:

"Nei, nå må du være snill,

for verden den er farlig,

det er lett å gå seg vill."

Og kyllingen han tidde,

men da det var blitt kveld

og mamma'n hadde sovnet

så gikk han likevel.

Han smøg seg gjennom nettingen

og vips; så var han vekk.

Og natten var så blekksvart,

men han var like kjekk.

Han løp så fort han kunne

igjennom mange land,

men så var han uheldig

og plumpa i et vann.

Ved stranda lå et rødmalt hus,

der listet han seg inn,

og satte seg forsiktig ned

og tørket vingen sin.

Så fløy han inn i skauen

imellom høye trær

og ramlet i no' kaldt no'

som lå og lurte der.

De fant han dagen etterpå

da lå han helt forskremt

i en av fars kalosjer

som Passopp hadde gjemt.

Og sjøen der han bakset

det var en skål med vann.

Og huset der han hvilte

var Karis lekespann.

Og skauen var en grøftekant

og veien va'kke lang;

den strakte seg fra buret,

bort til mammas tørkestang.

Det synes du er lite

fordi du er så svær

men det er mer enn langt nok

for den som liten er.