Et av Norges eldste industrimiljøer ligger i Alvøen, der hovedbygningen, familien Fasmers bolig, er midtpunktet. Gjenstandene er knyttet til eierfamilien gjennom flere generasjoner.

Om Alvøen Hovedbygning

Alvøen er et av Norges eldste industrimiljøer, med arbeiderboliger, produksjonsbygninger og hovedbygningen, eierfamilien Fasmers hjem.

Alt i 1620-årene ble det bygget en kruttmølle i Alvøen. Alvøen kom i familien Fasmers eie i henholdsvis 1744 og 1754, da brødrene Hendrich og Didrich kjøpte hver sin del av kruttverket. Det er usikkert når hovedbygningen ble bygget, men det er sannsynlig at det ble behov for et tilholdssted for oppsyn med kruttverket. Det ser ut til at det ble satt opp et hus, trolig et lyststed, i siste halvdel av 1700-tallet. Huset ble tatt i bruk som helårsbolig fra 1808, da Napoleonskrigene førte til økonomiske vanskeligheter.

Alvøen er mest kjent for papirfabrikken som ble startet av Hendrich Jansen Fasmer i 1797, og som dermed var en av Norges første papirfabrikker. I den første tiden ble det produsert såkalt klutepapir – håndlaget papir der råvaren var kluter av tekstil.

Mange av Fasmerfamiliens medlemmer har satt solide spor etter seg og Hendrik Jansen Fasmer (1835-1930) er en av de mest betydningsfulle. Han studerte papirproduksjon i Tyskland og ble kjent med mer moderne metoder for fremstilling av papir. I 1863 begynte han å bruke tremasse som råvare i stedet for tekstil. «Onkel Hendrik» drev det lille industrisamfunnet etter patriarkalsk mønster og med stor interesse for arbeidernes vel. De bodde i egne hus med små hager rundt, men de hadde også parseller hvor de kunne dyrke egne grønnsaker. Hendrik startet skole for arbeidernes barn i 1862, etablerte sykekasse og begravelseskasse og fikk bygget et forsamlingshus for arbeiderne. Han opprettet også et eget bibliotek som var tilgjengelig for Alvøens beboere. Store deler av denne boksamlingen er bevart. Papirfabrikken gikk veldig bra og Alvøen-papir var lenge det eneste som var godkjent til bruk for eksempelvis tinglysninger og obligasjoner. Papir til pengesedler og frimerker var også en betydelig del av produksjonen.

Nevøen Hans Berent Fasmer overtok stillingen som direktør, og dermed boligen, etter Hendrik. Han og konen Frieda fikk utført en omfattende ombygging av hovedbygning i årene 1931-32, der fasaden ble beholdt mens det innvendige ble totalt forandret. Resultatet var en moderne bolig etter datidens standard, men med rikelig med gamle møbler og gjenstander etter tidligere familiemedlemmer.

I 1955 ble huset med mye av innboet og eiendommen rundt gitt til Stiftelsen Alvøen hovedbygning. Slik sørget Hans Berent og Frieda for å bevare det samlet som kulturminne for ettertiden. Alle gjenstandene i samlingen har en fellesnevner – de har vært eid av familien og vært anskaffet av et av dens medlemmer. Samlingene rommer blant annet møbler, porselen, fajanse, tekstiler, bøker, sølv og malerier.

I 1983 ble hovedbygningen åpnet for publikum under Vestlandske Kunstindustrimuseum sin administrasjon. I 2005 overtok Bymuseet i Bergen forvaltningen av Alvøen Hovedbygning.

Alvøen Hovedbygning ligger i Bergen kommune, ca 12 km vest for sentrum. Se nettsidene våre for åpningstider.

Visit us

Share to