I Gamle Bergen museums fotosamling finner vi noen foto av kvinner på 1890-tallet som har på et spesielt attributt ved kraven – nemlig den norske løve brukt som brosje. Hva var grunnen til dette? Var brosjene minner etter kjære, mote, eller synlig politisk standpunkt?
Den norske løve er løven vi finner i Norges riksvåpen. Den har endret fasong opp gjennom siden den første gang ble utformet på slutten av 1200-tallet, men utformingen er alltid en løve som står på to poter og som holder en øks (Olav den helliges martyrsymbol) eller en hellebard i forlabbene.
Når det gjelder utformingen på brosjene i vår samling er det løvene på riksvåpenet fra 1733 og fra 1844 som brukes. Ser vi derimot nærmere på fotoene, så ser vi, til tross for utydeligheter på eldre foto, at løvene ikke nødvendigvis er identiske med de ulike stilistiske løvene i de forskjellige riksvåpnene. Det ser ut som om gullsmedene tok seg friheter med detaljer i designet.
I Gamle Bergens fotosamling har vi syv foto av kvinner som bruker brosjer utformet som den norske løve ved kraven. Hvorfor gjorde de dette? Var det av politiske grunner? Eller var brosjene simpelthen et lite minne om noen — et familiemedlem eller noen de hadde kjær? Vi har ikke mange spor å følge for å finne svar på dette, men å se tidsepoken i sammenheng med bruken av brosjene kan hjelpe oss her. Fotografiene er hovedsakelig fra 1890-tallet basert på klesmoter og hårmoter.
Under nasjonalromantikken på 1800-tallet økte bevisstheten rundt nasjonal identitet og nasjonsbygging, og siste del av århundret ble preget av ønsket om løsrivelse fra unionen med Sverige. Kvinnesaker som stemmerett sto også sterkt på agendaen på denne tiden. Kvinnene hadde oppnådd mange rettigheter i samfunnet som utdanning og det å eie egne forretninger. De var svært politisk bevisste og hadde klare ønsker både for sine samfunnsbidrag og for fremtiden sin.
I fotosamlingen til Gamle Bergen er det som nevnt syv foto som viser kvinner med løvebrosjer i ulike design. De er likevel uomtvistelig ulike formgivinger av den norske løve. Noen utgjør kun løven, andre søker å forestille selve riksvåpenet. Det er små særegne detaljer ved alle brosjene og her ser vi tydelige tegn på gullsmedenes egne vrier på designet.
Av de syv fotografiene er det kun seks vi tar med her. Det er fordi foto nummer to og syv er av samme kvinne, Ragna Angell, og de er tatt på samme dag med samme klær, men hvor vi bare ser konturene av brosjen på foto syv siden hun står lengre unna kameraet. Av de seks fotografiene vi har igjen er fire tatt i Bergen, ett i Norheimsund, og ett i Kristiania. Felles for dem alle er at det ikke er lett å se alle detaljer når man zoomer inn, men det er tydelig nok til at vi ser typen løver og de fleste detaljene.
Med unntak av ett foto som er datert til 1896, har ikke de andre fotografiene fått oppgitt hvilket år de ble tatt. Dateringen baserer seg derfor på klesmote på den tiden hvor spesielt puffermer i varierende størrelser dominerte motebildet på 1890-tallet. I tillegg ble frisyrene i dette tiåret litt lettere enn de stramme frisyrene på 1880-tallet, og likevel var de fortsatt strammere enn de luftige Gibson Girl-frisyrene som ble dominerende det første tiåret etter 1900. Karakteristikker for hårmoten på 1890-tallet var oppsatt med en liten knute over nakken eller litt bak oppå hodet, bittelitt volum og gjerne også en liten sveip opp med luggen. Selvfølgelig kan noen av fotografiene være tatt rett før eller rett over 1900 (spesielt for ett av dem) — motene skiftet ikke så raskt som de gjør i dag — men 1890-tallet er mest sannsynlig for fem av dem.
Første foto viser ekteparet Marie og Halvor Grøndahl. Fotografiet ble tatt av fotograf P. Floberg i Småstrandgaten i Bergen. Marie har på en løvebrosje med den norske løve som minner mest om løven på riksvåpenet av 1844. Detaljer som halen er ulik den offisielle versjonen.
Foto nummer to viser Ragna Angell. Fotografiet ble tatt av fotograf K. Nyblin på Torvet nr. 6 i Bergen. Her ser vi at Ragna har det som ved første øyekast ser ut som hele riksvåpenet av 1844, men skjoldet på hennes brosje (eller nål) er spissere og har delvis avrundede hjørner øverst.
Foto nummer tre viser Birgit Døscher. Fotografiet er tatt av fotograf Jacobsen i Småstrandgaten på 1890-tallet. Hun har på seg en litt annen type nål som har et lengre nedheng, hvorav den nederste delen utgjør samme type etterligning av riksvåpenet som vi så på foto nummer to av Ragna Angell — altså det spisse skjoldet.
Foto nummer fire viser en Frk. eller Fru Bjørkroth. Dette fotografiet er tatt av fotograf Gustav Borgen i Kristiania, og det er det eneste av disse fotoene som er tatt på Østlandet. Bjørkroth bærer en løvebrosje med et ganske tydelig design uten skjold, altså kun den norske løve, og det er løven fra riksvåpenet av 1844. Denne løven har derimot litt mer krøll på halen og en lengre tunge enn den offisielle versjonen.
Foto nummer fem viser Marie Blessing, f. von der Fehr. Fotografiet er tatt av fotograf Joh. V.D. Fehr i Norheimsund sannsynligvis rett etter 1900. Denne fotografen hadde for øvrig også et fotostudio i Bergen. Vi kan ikke se bunnen av Maries løvebrosje, men den øvre delen er svært lik riksvåpenet av 1844, inkludert formen på skiltet, men ornamentene på siden av skjoldet er gullsmedens egen vri på designet.
Det siste fotoet, nummer seks i rekken, viser en Fru eller Frk. Gjertsen. Fotografiet er tatt av Brødrene Larm i Bergen på 1890-tallet. Gjertsens løvebrosje har samme form som løven av 1733. Løvens hale krøller seg motsatt vei av det eldre designet, og enten så stikker løvens tunge frem til hellebarden, eller så stikker haken på hellebarden inn i løvens munn. Det er altså tilfeller av noen egne vrier fra gullsmeden også her. Gjertsens løve er uansett inspirert av et eldre design enn de andre brosjene som er avbildet i Gamle Bergens samling.
Gamle aviser, og spesielt avisannonser, er gull for oss som leter etter bruk av, og navn på, historiske objekter, spesielt når vi ser på historiske klær og moter. Sporene etter løvebrosjene er derimot få. To annonser dukker opp, og selv om det ikke er mange forteller de oss likevel noe viktig. Løvebrosjene var ansett som mote på 1890-tallet.
En annonse kommer fra Fædrelandsvennen i 1895 der det annonseres for «…de etterspurgte sølv-løvebroscher» som da også «… anbefales særlig.» Den andre annonsen kommer fra Kongsberg Blad i 1896. Under en rekke anbefalinger til konfirmasjonsgaver nevnes brystnåler av Norges løve i aluminium som «… særlig anbefales» av utvalget de kan tilby av brystnåler.
Med våre foto fra Bergen, samt noen foto fra andre norske museer, metallsøkerfunn av norske løver, og til og med en hattenål fra Trøndelag med den norske løve på, er det rimelig å anta at disse brosjene var mote og mer rettet mot unionsoppløsningstankene som var fremtredende i samfunnet på denne tiden, heller enn at vi snakker om bruk av slike brosjer som minner etter kjære.
I dag er det kun statlige etater og virksomheter som har lov å bruke riksvåpenet som logo, men slik har det ikke alltid vært. I 1921 ble det uttrykt bekymring i flere artikler i Aftenposten om bruken av riksvåpenet til private og ikke-statlige bedrifter. I 1926 kom det en lovregulering som bestemte at det ikke lenger skulle være lov å bruke riksvåpenet til uberettiget bruk, for eksempel reklame.
Dette er også siste gang vi hører om bruk av riksvåpenet som del av smykker da det er tatt opp i bladet Gullsmedkunst samme året. Her uttrykkes ønsker om at man skal kunne fortsette å bruke riksvåpenet i smykker til salgs så lenge «…at den ikke fremstiller sig som legitimation for noget offentlig formaal». Videre blir det hevdet om et slikt forbud at «om man skulde bli tvungen til at slutte med denne produktion, vilde ogsaa dette bidrage til at forværre stillingen inden vor industri, hvor arbeidsløsheten før er trykkende.» Utsagnet er signert av formannen i Norsk Gullsmedarbeiderforbund, E. Gabrielsen, og man aner at denne typen smykker er en viktig inntektskilde på denne tiden.
Det er, derimot, én viktig endring fra de annonsene, og fotoene, vi ser fra 1890-tallet – nemlig at det er turister som er hovedkundegrunnlaget for gull- og sølvsmedkunst av denne sorten på 1920-tallet. Spesielt nevnes skjeer, esker og brosjer med riksvåpenet og en del byvåpen som viktige suvenirer til salgs. Utenlandske turister var også en kundegruppe på 1890-tallet, men de menneskene vi har avbildet er ikke turister, men bergensere og vestlendinger og én mulig østlending.
Med lite kildegrunnlag er det vanskelig å konkludere med hva disse løvebrosjene faktisk representerte. Sett samfunnsendringene og de politiske holdningene til unionen som tidsstrømninger, er det ikke usannsynlig at disse kvinnene brukte brosjene for å vise sin nasjonale tilhørighet og at smykkene var på moten som del av disse strømningene. Helt sikre kan vi derimot ikke være, og selv om disse fotografiene fremstår som en liten kuriosa blant tusenvis av portrettfoto i Gamle Bergens samling, kan vi i hvert fall ane en representasjon av 1800-tallets nasjonale identitet og tankegods.
Ask, A. O. 2015. Riksvåpenet er mer hellig enn flagget. Aftenposten.
Arkivverket. 2014. Den norske løve.
Gullsmedkunst. 1926 Vol. 17 Nr. 1-12. Norges Gullsmedforbund.
Milbank, Caroline Rennolds. 2015. Fashion – a timeline in Photographs: 1850 to Today. Rizzoli. New York.
Stortinget. 2016. Et symbol på statsmakt. Intervju med Hans Cappelen.
Svendsen, N.V. 2006. Norsk smykkekunst 1890-1940 - Nasjonal stolthet og skjønnhet for alle. Masteroppgave i kunsthistorie. Universitetet i Oslo.
Gamle Bergen museums fotosamling
Annonser (falt i det fri) fra Nasjonalbiblioteket (nb.no)
Wikipedia.no og Wikimedia.org
Den norske løve som smykkeanheng hos Norges Metallsøkerforenings digitale museum
Den norske løve på en hattenål hos Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
De bibliotekarene ved Nasjonalbiblioteket som lyktes i å lete frem annonser og informasjon til et så obskurt tema.
